Løs for x (complex solution)
x=3\sqrt{2}+\sqrt{47}i\approx 4,242640687+6,8556546i
x=-\sqrt{47}i+3\sqrt{2}\approx 4,242640687-6,8556546i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-6x\sqrt{2}+65=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x-6\sqrt{2}.
x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x+65=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\sqrt{2}\right)±\sqrt{\left(-6\sqrt{2}\right)^{2}-4\times 65}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -6\sqrt{2} for b og 65 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\sqrt{2}\right)±\sqrt{72-4\times 65}}{2}
Kvadrer -6\sqrt{2}.
x=\frac{-\left(-6\sqrt{2}\right)±\sqrt{72-260}}{2}
Multipliser -4 ganger 65.
x=\frac{-\left(-6\sqrt{2}\right)±\sqrt{-188}}{2}
Legg sammen 72 og -260.
x=\frac{-\left(-6\sqrt{2}\right)±2\sqrt{47}i}{2}
Ta kvadratroten av -188.
x=\frac{6\sqrt{2}±2\sqrt{47}i}{2}
Det motsatte av -6\sqrt{2} er 6\sqrt{2}.
x=\frac{6\sqrt{2}+2\sqrt{47}i}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6\sqrt{2}±2\sqrt{47}i}{2} når ± er pluss. Legg sammen 6\sqrt{2} og 2i\sqrt{47}.
x=3\sqrt{2}+\sqrt{47}i
Del 6\sqrt{2}+2i\sqrt{47} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{47}i+6\sqrt{2}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6\sqrt{2}±2\sqrt{47}i}{2} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{47} fra 6\sqrt{2}.
x=-\sqrt{47}i+3\sqrt{2}
Del 6\sqrt{2}-2i\sqrt{47} på 2.
x=3\sqrt{2}+\sqrt{47}i x=-\sqrt{47}i+3\sqrt{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-6x\sqrt{2}+65=0
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med x-6\sqrt{2}.
x^{2}-6x\sqrt{2}=-65
Trekk fra 65 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x=-65
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x+\left(-3\sqrt{2}\right)^{2}=-65+\left(-3\sqrt{2}\right)^{2}
Del -6\sqrt{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -3\sqrt{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -3\sqrt{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x+18=-65+18
Kvadrer -3\sqrt{2}.
x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x+18=-47
Legg sammen -65 og 18.
\left(x-3\sqrt{2}\right)^{2}=-47
Faktoriser x^{2}+\left(-6\sqrt{2}\right)x+18. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-3\sqrt{2}\right)^{2}}=\sqrt{-47}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-3\sqrt{2}=\sqrt{47}i x-3\sqrt{2}=-\sqrt{47}i
Forenkle.
x=3\sqrt{2}+\sqrt{47}i x=-\sqrt{47}i+3\sqrt{2}
Legg til 3\sqrt{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}