Løs for x (complex solution)
x=\frac{-3\sqrt{7}i+1}{4}\approx 0,25-1,984313483i
x=\frac{1+3\sqrt{7}i}{4}\approx 0,25+1,984313483i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-2x^{2}+x=8
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
-2x^{2}+x-8=8-8
Trekk fra 8 fra begge sider av ligningen.
-2x^{2}+x-8=0
Når du trekker fra 8 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\left(-2\right)\left(-8\right)}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 1 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\left(-2\right)\left(-8\right)}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1+8\left(-8\right)}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-1±\sqrt{1-64}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger -8.
x=\frac{-1±\sqrt{-63}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 1 og -64.
x=\frac{-1±3\sqrt{7}i}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av -63.
x=\frac{-1±3\sqrt{7}i}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{-1+3\sqrt{7}i}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±3\sqrt{7}i}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 3i\sqrt{7}.
x=\frac{-3\sqrt{7}i+1}{4}
Del -1+3i\sqrt{7} på -4.
x=\frac{-3\sqrt{7}i-1}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±3\sqrt{7}i}{-4} når ± er minus. Trekk fra 3i\sqrt{7} fra -1.
x=\frac{1+3\sqrt{7}i}{4}
Del -1-3i\sqrt{7} på -4.
x=\frac{-3\sqrt{7}i+1}{4} x=\frac{1+3\sqrt{7}i}{4}
Ligningen er nå løst.
-2x^{2}+x=8
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-2x^{2}+x}{-2}=\frac{8}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\frac{1}{-2}x=\frac{8}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{8}{-2}
Del 1 på -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-4
Del 8 på -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=-4+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-4+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=-\frac{63}{16}
Legg sammen -4 og \frac{1}{16}.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=-\frac{63}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{63}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{3\sqrt{7}i}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{3\sqrt{7}i}{4}
Forenkle.
x=\frac{1+3\sqrt{7}i}{4} x=\frac{-3\sqrt{7}i+1}{4}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}