Løs for x
x = \frac{\sqrt{46} + 2}{2} \approx 4,391164992
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-\sqrt{25-x^{2}}=2-x
Trekk fra x fra begge sider av ligningen.
\left(-\sqrt{25-x^{2}}\right)^{2}=\left(2-x\right)^{2}
Kvadrer begge sider av ligningen.
\left(-1\right)^{2}\left(\sqrt{25-x^{2}}\right)^{2}=\left(2-x\right)^{2}
Utvid \left(-\sqrt{25-x^{2}}\right)^{2}.
1\left(\sqrt{25-x^{2}}\right)^{2}=\left(2-x\right)^{2}
Regn ut -1 opphøyd i 2 og få 1.
1\left(25-x^{2}\right)=\left(2-x\right)^{2}
Regn ut \sqrt{25-x^{2}} opphøyd i 2 og få 25-x^{2}.
25-x^{2}=\left(2-x\right)^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere 1 med 25-x^{2}.
25-x^{2}=4-4x+x^{2}
Bruk binomialformelen \left(a-b\right)^{2}=a^{2}-2ab+b^{2} til å utvide \left(2-x\right)^{2}.
25-x^{2}-4=-4x+x^{2}
Trekk fra 4 fra begge sider.
21-x^{2}=-4x+x^{2}
Trekk fra 4 fra 25 for å få 21.
21-x^{2}+4x=x^{2}
Legg til 4x på begge sider.
21-x^{2}+4x-x^{2}=0
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
21-2x^{2}+4x=0
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}+4x+21=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\left(-2\right)\times 21}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 4 for b og 21 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\left(-2\right)\times 21}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16+8\times 21}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-4±\sqrt{16+168}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger 21.
x=\frac{-4±\sqrt{184}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 16 og 168.
x=\frac{-4±2\sqrt{46}}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av 184.
x=\frac{-4±2\sqrt{46}}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{2\sqrt{46}-4}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{46}}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 2\sqrt{46}.
x=-\frac{\sqrt{46}}{2}+1
Del -4+2\sqrt{46} på -4.
x=\frac{-2\sqrt{46}-4}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{46}}{-4} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{46} fra -4.
x=\frac{\sqrt{46}}{2}+1
Del -4-2\sqrt{46} på -4.
x=-\frac{\sqrt{46}}{2}+1 x=\frac{\sqrt{46}}{2}+1
Ligningen er nå løst.
-\frac{\sqrt{46}}{2}+1-\sqrt{25-\left(-\frac{\sqrt{46}}{2}+1\right)^{2}}=2
Erstatt -\frac{\sqrt{46}}{2}+1 med x i ligningen x-\sqrt{25-x^{2}}=2.
-46^{\frac{1}{2}}=2
Forenkle. Verdien x=-\frac{\sqrt{46}}{2}+1 oppfyller ikke formelen fordi venstre og høyre side har motsatte tegn.
\frac{\sqrt{46}}{2}+1-\sqrt{25-\left(\frac{\sqrt{46}}{2}+1\right)^{2}}=2
Erstatt \frac{\sqrt{46}}{2}+1 med x i ligningen x-\sqrt{25-x^{2}}=2.
2=2
Forenkle. Verdien x=\frac{\sqrt{46}}{2}+1 tilfredsstiller ligningen.
x=\frac{\sqrt{46}}{2}+1
Ligningen -\sqrt{25-x^{2}}=2-x har en unik løsning.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}