Løs for x
x = \frac{\sqrt{57} + 1}{2} \approx 4,274917218
x=\frac{1-\sqrt{57}}{2}\approx -3,274917218
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-x-6=8
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}-x-6-8=8-8
Trekk fra 8 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-x-6-8=0
Når du trekker fra 8 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-x-14=0
Trekk fra 8 fra -6.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-14\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -1 for b og -14 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+56}}{2}
Multipliser -4 ganger -14.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{57}}{2}
Legg sammen 1 og 56.
x=\frac{1±\sqrt{57}}{2}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{\sqrt{57}+1}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{57}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 1 og \sqrt{57}.
x=\frac{1-\sqrt{57}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{57}}{2} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{57} fra 1.
x=\frac{\sqrt{57}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{57}}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-x-6=8
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-x-6-\left(-6\right)=8-\left(-6\right)
Legg til 6 på begge sider av ligningen.
x^{2}-x=8-\left(-6\right)
Når du trekker fra -6 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-x=14
Trekk fra -6 fra 8.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=14+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=14+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{57}{4}
Legg sammen 14 og \frac{1}{4}.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{57}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{57}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{57}}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{57}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{57}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{57}}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}