Faktoriser
\left(x-6\right)\left(x-1\right)
Evaluer
\left(x-6\right)\left(x-1\right)
Graf
Spørrelek
Polynomial
x ^ { 2 } - 7 x + 6
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-7 ab=1\times 6=6
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som x^{2}+ax+bx+6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-6 -2,-3
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 6.
-1-6=-7 -2-3=-5
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=-1
Løsningen er paret som gir Summer -7.
\left(x^{2}-6x\right)+\left(-x+6\right)
Skriv om x^{2}-7x+6 som \left(x^{2}-6x\right)+\left(-x+6\right).
x\left(x-6\right)-\left(x-6\right)
Faktor ut x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(x-6\right)\left(x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-6 ved å bruke den distributive lov.
x^{2}-7x+6=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\times 6}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\times 6}}{2}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-24}}{2}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{25}}{2}
Legg sammen 49 og -24.
x=\frac{-\left(-7\right)±5}{2}
Ta kvadratroten av 25.
x=\frac{7±5}{2}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±5}{2} når ± er pluss. Legg sammen 7 og 5.
x=6
Del 12 på 2.
x=\frac{2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±5}{2} når ± er minus. Trekk fra 5 fra 7.
x=1
Del 2 på 2.
x^{2}-7x+6=\left(x-6\right)\left(x-1\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 6 med x_{1} og 1 med x_{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}