Løs for x
x=-6
x=10
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-4 ab=-60
Hvis du vil løse formelen, faktor x^{2}-4x-60 å bruke formel x^{2}+\left(a+b\right)x+ab=\left(x+a\right)\left(x+b\right). Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-60 2,-30 3,-20 4,-15 5,-12 6,-10
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -60.
1-60=-59 2-30=-28 3-20=-17 4-15=-11 5-12=-7 6-10=-4
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=6
Løsningen er paret som gir Summer -4.
\left(x-10\right)\left(x+6\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket \left(x+a\right)\left(x+b\right) ved hjelp av de oppnådde verdiene.
x=10 x=-6
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-10=0 og x+6=0.
a+b=-4 ab=1\left(-60\right)=-60
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som x^{2}+ax+bx-60. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-60 2,-30 3,-20 4,-15 5,-12 6,-10
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -60.
1-60=-59 2-30=-28 3-20=-17 4-15=-11 5-12=-7 6-10=-4
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=6
Løsningen er paret som gir Summer -4.
\left(x^{2}-10x\right)+\left(6x-60\right)
Skriv om x^{2}-4x-60 som \left(x^{2}-10x\right)+\left(6x-60\right).
x\left(x-10\right)+6\left(x-10\right)
Faktor ut x i den første og 6 i den andre gruppen.
\left(x-10\right)\left(x+6\right)
Faktorer ut det felles leddet x-10 ved å bruke den distributive lov.
x=10 x=-6
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-10=0 og x+6=0.
x^{2}-4x-60=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\left(-60\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -4 for b og -60 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\left(-60\right)}}{2}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16+240}}{2}
Multipliser -4 ganger -60.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{256}}{2}
Legg sammen 16 og 240.
x=\frac{-\left(-4\right)±16}{2}
Ta kvadratroten av 256.
x=\frac{4±16}{2}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{20}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±16}{2} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 16.
x=10
Del 20 på 2.
x=-\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±16}{2} når ± er minus. Trekk fra 16 fra 4.
x=-6
Del -12 på 2.
x=10 x=-6
Ligningen er nå løst.
x^{2}-4x-60=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-4x-60-\left(-60\right)=-\left(-60\right)
Legg til 60 på begge sider av ligningen.
x^{2}-4x=-\left(-60\right)
Når du trekker fra -60 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-4x=60
Trekk fra -60 fra 0.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=60+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=60+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=64
Legg sammen 60 og 4.
\left(x-2\right)^{2}=64
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{64}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=8 x-2=-8
Forenkle.
x=10 x=-6
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}