Løs for x
x=\sqrt{2}+2\approx 3,414213562
x=2-\sqrt{2}\approx 0,585786438
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-4x+3=1
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}-4x+3-1=1-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-4x+3-1=0
Når du trekker fra 1 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-4x+2=0
Trekk fra 1 fra 3.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 2}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -4 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 2}}{2}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-8}}{2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{8}}{2}
Legg sammen 16 og -8.
x=\frac{-\left(-4\right)±2\sqrt{2}}{2}
Ta kvadratroten av 8.
x=\frac{4±2\sqrt{2}}{2}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{2\sqrt{2}+4}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{2}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 2\sqrt{2}.
x=\sqrt{2}+2
Del 4+2\sqrt{2} på 2.
x=\frac{4-2\sqrt{2}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{2}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{2} fra 4.
x=2-\sqrt{2}
Del 4-2\sqrt{2} på 2.
x=\sqrt{2}+2 x=2-\sqrt{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-4x+3=1
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-4x+3-3=1-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-4x=1-3
Når du trekker fra 3 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-4x=-2
Trekk fra 3 fra 1.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=-2+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=-2+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=2
Legg sammen -2 og 4.
\left(x-2\right)^{2}=2
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{2}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=\sqrt{2} x-2=-\sqrt{2}
Forenkle.
x=\sqrt{2}+2 x=2-\sqrt{2}
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}