Løs for x
x=-1
x=4
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-3 ab=-4
Hvis du vil løse formelen, faktor x^{2}-3x-4 å bruke formel x^{2}+\left(a+b\right)x+ab=\left(x+a\right)\left(x+b\right). Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-4 2,-2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -4.
1-4=-3 2-2=0
Beregn summen for hvert par.
a=-4 b=1
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(x-4\right)\left(x+1\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket \left(x+a\right)\left(x+b\right) ved hjelp av de oppnådde verdiene.
x=4 x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-4=0 og x+1=0.
a+b=-3 ab=1\left(-4\right)=-4
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som x^{2}+ax+bx-4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-4 2,-2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -4.
1-4=-3 2-2=0
Beregn summen for hvert par.
a=-4 b=1
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(x^{2}-4x\right)+\left(x-4\right)
Skriv om x^{2}-3x-4 som \left(x^{2}-4x\right)+\left(x-4\right).
x\left(x-4\right)+x-4
Faktorer ut x i x^{2}-4x.
\left(x-4\right)\left(x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-4 ved å bruke den distributive lov.
x=4 x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-4=0 og x+1=0.
x^{2}-3x-4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-4\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -3 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-4\right)}}{2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+16}}{2}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{25}}{2}
Legg sammen 9 og 16.
x=\frac{-\left(-3\right)±5}{2}
Ta kvadratroten av 25.
x=\frac{3±5}{2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{8}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{2} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 5.
x=4
Del 8 på 2.
x=-\frac{2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{2} når ± er minus. Trekk fra 5 fra 3.
x=-1
Del -2 på 2.
x=4 x=-1
Ligningen er nå løst.
x^{2}-3x-4=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-3x-4-\left(-4\right)=-\left(-4\right)
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
x^{2}-3x=-\left(-4\right)
Når du trekker fra -4 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-3x=4
Trekk fra -4 fra 0.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=4+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=4+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{25}{4}
Legg sammen 4 og \frac{9}{4}.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{25}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{5}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{5}{2}
Forenkle.
x=4 x=-1
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}