Løs for x (complex solution)
x=\frac{3+\sqrt{19}i}{2}\approx 1,5+2,179449472i
x=\frac{-\sqrt{19}i+3}{2}\approx 1,5-2,179449472i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}-3x+8=1
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x^{2}-3x+8-1=1-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-3x+8-1=0
Når du trekker fra 1 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-3x+7=0
Trekk fra 1 fra 8.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 7}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -3 for b og 7 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 7}}{2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-28}}{2}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{-19}}{2}
Legg sammen 9 og -28.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{19}i}{2}
Ta kvadratroten av -19.
x=\frac{3±\sqrt{19}i}{2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3+\sqrt{19}i}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{19}i}{2} når ± er pluss. Legg sammen 3 og i\sqrt{19}.
x=\frac{-\sqrt{19}i+3}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{19}i}{2} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{19} fra 3.
x=\frac{3+\sqrt{19}i}{2} x=\frac{-\sqrt{19}i+3}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}-3x+8=1
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}-3x+8-8=1-8
Trekk fra 8 fra begge sider av ligningen.
x^{2}-3x=1-8
Når du trekker fra 8 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}-3x=-7
Trekk fra 8 fra 1.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=-7+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=-7+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=-\frac{19}{4}
Legg sammen -7 og \frac{9}{4}.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=-\frac{19}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{19}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{19}i}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{19}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{3+\sqrt{19}i}{2} x=\frac{-\sqrt{19}i+3}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}