Løs for x (complex solution)
x=\sqrt{5}-3\approx -0,763932023
x=-\left(\sqrt{5}+3\right)\approx -5,236067977
Løs for x
x=\sqrt{5}-3\approx -0,763932023
x=-\sqrt{5}-3\approx -5,236067977
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+3+8x-2x=-1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}+3+6x=-1
Kombiner 8x og -2x for å få 6x.
x^{2}+3+6x+1=0
Legg til 1 på begge sider.
x^{2}+4+6x=0
Legg sammen 3 og 1 for å få 4.
x^{2}+6x+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 4}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 6 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 4}}{2}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-16}}{2}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-6±\sqrt{20}}{2}
Legg sammen 36 og -16.
x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2}
Ta kvadratroten av 20.
x=\frac{2\sqrt{5}-6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{5}.
x=\sqrt{5}-3
Del -6+2\sqrt{5} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{5}-6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -6.
x=-\sqrt{5}-3
Del -6-2\sqrt{5} på 2.
x=\sqrt{5}-3 x=-\sqrt{5}-3
Ligningen er nå løst.
x^{2}+3+8x-2x=-1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}+3+6x=-1
Kombiner 8x og -2x for å få 6x.
x^{2}+6x=-1-3
Trekk fra 3 fra begge sider.
x^{2}+6x=-4
Trekk fra 3 fra -1 for å få -4.
x^{2}+6x+3^{2}=-4+3^{2}
Del 6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+6x+9=-4+9
Kvadrer 3.
x^{2}+6x+9=5
Legg sammen -4 og 9.
\left(x+3\right)^{2}=5
Faktoriser x^{2}+6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+3\right)^{2}}=\sqrt{5}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+3=\sqrt{5} x+3=-\sqrt{5}
Forenkle.
x=\sqrt{5}-3 x=-\sqrt{5}-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+3+8x-2x=-1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}+3+6x=-1
Kombiner 8x og -2x for å få 6x.
x^{2}+3+6x+1=0
Legg til 1 på begge sider.
x^{2}+4+6x=0
Legg sammen 3 og 1 for å få 4.
x^{2}+6x+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 4}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 6 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 4}}{2}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-16}}{2}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-6±\sqrt{20}}{2}
Legg sammen 36 og -16.
x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2}
Ta kvadratroten av 20.
x=\frac{2\sqrt{5}-6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{5}.
x=\sqrt{5}-3
Del -6+2\sqrt{5} på 2.
x=\frac{-2\sqrt{5}-6}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -6.
x=-\sqrt{5}-3
Del -6-2\sqrt{5} på 2.
x=\sqrt{5}-3 x=-\sqrt{5}-3
Ligningen er nå løst.
x^{2}+3+8x-2x=-1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}+3+6x=-1
Kombiner 8x og -2x for å få 6x.
x^{2}+6x=-1-3
Trekk fra 3 fra begge sider.
x^{2}+6x=-4
Trekk fra 3 fra -1 for å få -4.
x^{2}+6x+3^{2}=-4+3^{2}
Del 6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+6x+9=-4+9
Kvadrer 3.
x^{2}+6x+9=5
Legg sammen -4 og 9.
\left(x+3\right)^{2}=5
Faktoriser x^{2}+6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+3\right)^{2}}=\sqrt{5}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+3=\sqrt{5} x+3=-\sqrt{5}
Forenkle.
x=\sqrt{5}-3 x=-\sqrt{5}-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}