Faktoriser
\left(x+5\right)\left(x+6\right)
Evaluer
\left(x+5\right)\left(x+6\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=11 ab=1\times 30=30
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som x^{2}+ax+bx+30. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,30 2,15 3,10 5,6
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 30.
1+30=31 2+15=17 3+10=13 5+6=11
Beregn summen for hvert par.
a=5 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 11.
\left(x^{2}+5x\right)+\left(6x+30\right)
Skriv om x^{2}+11x+30 som \left(x^{2}+5x\right)+\left(6x+30\right).
x\left(x+5\right)+6\left(x+5\right)
Faktor ut x i den første og 6 i den andre gruppen.
\left(x+5\right)\left(x+6\right)
Faktorer ut det felles leddet x+5 ved å bruke den distributive lov.
x^{2}+11x+30=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-11±\sqrt{11^{2}-4\times 30}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-11±\sqrt{121-4\times 30}}{2}
Kvadrer 11.
x=\frac{-11±\sqrt{121-120}}{2}
Multipliser -4 ganger 30.
x=\frac{-11±\sqrt{1}}{2}
Legg sammen 121 og -120.
x=\frac{-11±1}{2}
Ta kvadratroten av 1.
x=-\frac{10}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±1}{2} når ± er pluss. Legg sammen -11 og 1.
x=-5
Del -10 på 2.
x=-\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-11±1}{2} når ± er minus. Trekk fra 1 fra -11.
x=-6
Del -12 på 2.
x^{2}+11x+30=\left(x-\left(-5\right)\right)\left(x-\left(-6\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt -5 med x_{1} og -6 med x_{2}.
x^{2}+11x+30=\left(x+5\right)\left(x+6\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}