Løs for x (complex solution)
x=\frac{-\sqrt{6}+\sqrt{14}i}{2}\approx -1,224744871+1,870828693i
x=\frac{-\sqrt{14}i-\sqrt{6}}{2}\approx -1,224744871-1,870828693i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x^{2}+\sqrt{6}x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{\left(\sqrt{6}\right)^{2}-4\times 5}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, \sqrt{6} for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{6-4\times 5}}{2}
Kvadrer \sqrt{6}.
x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{6-20}}{2}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{-14}}{2}
Legg sammen 6 og -20.
x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{14}i}{2}
Ta kvadratroten av -14.
x=\frac{-\sqrt{6}+\sqrt{14}i}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{14}i}{2} når ± er pluss. Legg sammen -\sqrt{6} og i\sqrt{14}.
x=\frac{-\sqrt{14}i-\sqrt{6}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\sqrt{6}±\sqrt{14}i}{2} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{14} fra -\sqrt{6}.
x=\frac{-\sqrt{6}+\sqrt{14}i}{2} x=\frac{-\sqrt{14}i-\sqrt{6}}{2}
Ligningen er nå løst.
x^{2}+\sqrt{6}x+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
x^{2}+\sqrt{6}x+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
x^{2}+\sqrt{6}x=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
x^{2}+\sqrt{6}x+\left(\frac{\sqrt{6}}{2}\right)^{2}=-5+\left(\frac{\sqrt{6}}{2}\right)^{2}
Del \sqrt{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{\sqrt{6}}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{\sqrt{6}}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\sqrt{6}x+\frac{3}{2}=-5+\frac{3}{2}
Kvadrer \frac{\sqrt{6}}{2}.
x^{2}+\sqrt{6}x+\frac{3}{2}=-\frac{7}{2}
Legg sammen -5 og \frac{3}{2}.
\left(x+\frac{\sqrt{6}}{2}\right)^{2}=-\frac{7}{2}
Faktoriser x^{2}+\sqrt{6}x+\frac{3}{2}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{\sqrt{6}}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{7}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{\sqrt{6}}{2}=\frac{\sqrt{14}i}{2} x+\frac{\sqrt{6}}{2}=-\frac{\sqrt{14}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{-\sqrt{6}+\sqrt{14}i}{2} x=\frac{-\sqrt{14}i-\sqrt{6}}{2}
Trekk fra \frac{\sqrt{6}}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}