Løs for x
x=\sqrt{2}+1\approx 2,414213562
x=1-\sqrt{2}\approx -0,414213562
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x-\frac{x+1}{x-1}=0
Trekk fra \frac{x+1}{x-1} fra begge sider.
\frac{x\left(x-1\right)}{x-1}-\frac{x+1}{x-1}=0
Hvis du vil legge til eller trekke fra uttrykk, kan du utvide dem for å gjøre nevnerne like. Multipliser x ganger \frac{x-1}{x-1}.
\frac{x\left(x-1\right)-\left(x+1\right)}{x-1}=0
Siden \frac{x\left(x-1\right)}{x-1} og \frac{x+1}{x-1} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{x^{2}-x-x-1}{x-1}=0
Utfør multiplikasjonene i x\left(x-1\right)-\left(x+1\right).
\frac{x^{2}-2x-1}{x-1}=0
Kombiner like ledd i x^{2}-x-x-1.
x^{2}-2x-1=0
Variabelen x kan ikke være lik 1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-1.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-1\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -2 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-1\right)}}{2}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+4}}{2}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{8}}{2}
Legg sammen 4 og 4.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{2}}{2}
Ta kvadratroten av 8.
x=\frac{2±2\sqrt{2}}{2}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2\sqrt{2}+2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{2}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{2}.
x=\sqrt{2}+1
Del 2+2\sqrt{2} på 2.
x=\frac{2-2\sqrt{2}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{2}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{2} fra 2.
x=1-\sqrt{2}
Del 2-2\sqrt{2} på 2.
x=\sqrt{2}+1 x=1-\sqrt{2}
Ligningen er nå løst.
x-\frac{x+1}{x-1}=0
Trekk fra \frac{x+1}{x-1} fra begge sider.
\frac{x\left(x-1\right)}{x-1}-\frac{x+1}{x-1}=0
Hvis du vil legge til eller trekke fra uttrykk, kan du utvide dem for å gjøre nevnerne like. Multipliser x ganger \frac{x-1}{x-1}.
\frac{x\left(x-1\right)-\left(x+1\right)}{x-1}=0
Siden \frac{x\left(x-1\right)}{x-1} og \frac{x+1}{x-1} har samme nevner, kan du subtrahere dem ved å subtrahere tellerne.
\frac{x^{2}-x-x-1}{x-1}=0
Utfør multiplikasjonene i x\left(x-1\right)-\left(x+1\right).
\frac{x^{2}-2x-1}{x-1}=0
Kombiner like ledd i x^{2}-x-x-1.
x^{2}-2x-1=0
Variabelen x kan ikke være lik 1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-1.
x^{2}-2x=1
Legg til 1 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
x^{2}-2x+1=1+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=2
Legg sammen 1 og 1.
\left(x-1\right)^{2}=2
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{2}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\sqrt{2} x-1=-\sqrt{2}
Forenkle.
x=\sqrt{2}+1 x=1-\sqrt{2}
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}