Faktoriser
\left(t-3\right)\left(t+6\right)
Evaluer
\left(t-3\right)\left(t+6\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=3 ab=1\left(-18\right)=-18
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som t^{2}+at+bt-18. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,18 -2,9 -3,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
-1+18=17 -2+9=7 -3+6=3
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 3.
\left(t^{2}-3t\right)+\left(6t-18\right)
Skriv om t^{2}+3t-18 som \left(t^{2}-3t\right)+\left(6t-18\right).
t\left(t-3\right)+6\left(t-3\right)
Faktor ut t i den første og 6 i den andre gruppen.
\left(t-3\right)\left(t+6\right)
Faktorer ut det felles leddet t-3 ved å bruke den distributive lov.
t^{2}+3t-18=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
t=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\left(-18\right)}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
t=\frac{-3±\sqrt{9-4\left(-18\right)}}{2}
Kvadrer 3.
t=\frac{-3±\sqrt{9+72}}{2}
Multipliser -4 ganger -18.
t=\frac{-3±\sqrt{81}}{2}
Legg sammen 9 og 72.
t=\frac{-3±9}{2}
Ta kvadratroten av 81.
t=\frac{6}{2}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-3±9}{2} når ± er pluss. Legg sammen -3 og 9.
t=3
Del 6 på 2.
t=-\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-3±9}{2} når ± er minus. Trekk fra 9 fra -3.
t=-6
Del -12 på 2.
t^{2}+3t-18=\left(t-3\right)\left(t-\left(-6\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 3 med x_{1} og -6 med x_{2}.
t^{2}+3t-18=\left(t-3\right)\left(t+6\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}