Løs for n
n=-14
n=15
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-1 ab=-210
Hvis du vil løse formelen, faktor n^{2}-n-210 å bruke formel n^{2}+\left(a+b\right)n+ab=\left(n+a\right)\left(n+b\right). Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-210 2,-105 3,-70 5,-42 6,-35 7,-30 10,-21 14,-15
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -210.
1-210=-209 2-105=-103 3-70=-67 5-42=-37 6-35=-29 7-30=-23 10-21=-11 14-15=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-15 b=14
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(n-15\right)\left(n+14\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket \left(n+a\right)\left(n+b\right) ved hjelp av de oppnådde verdiene.
n=15 n=-14
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse n-15=0 og n+14=0.
a+b=-1 ab=1\left(-210\right)=-210
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som n^{2}+an+bn-210. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-210 2,-105 3,-70 5,-42 6,-35 7,-30 10,-21 14,-15
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -210.
1-210=-209 2-105=-103 3-70=-67 5-42=-37 6-35=-29 7-30=-23 10-21=-11 14-15=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-15 b=14
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(n^{2}-15n\right)+\left(14n-210\right)
Skriv om n^{2}-n-210 som \left(n^{2}-15n\right)+\left(14n-210\right).
n\left(n-15\right)+14\left(n-15\right)
Faktor ut n i den første og 14 i den andre gruppen.
\left(n-15\right)\left(n+14\right)
Faktorer ut det felles leddet n-15 ved å bruke den distributive lov.
n=15 n=-14
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse n-15=0 og n+14=0.
n^{2}-n-210=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-210\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -1 for b og -210 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+840}}{2}
Multipliser -4 ganger -210.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{841}}{2}
Legg sammen 1 og 840.
n=\frac{-\left(-1\right)±29}{2}
Ta kvadratroten av 841.
n=\frac{1±29}{2}
Det motsatte av -1 er 1.
n=\frac{30}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{1±29}{2} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 29.
n=15
Del 30 på 2.
n=-\frac{28}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{1±29}{2} når ± er minus. Trekk fra 29 fra 1.
n=-14
Del -28 på 2.
n=15 n=-14
Ligningen er nå løst.
n^{2}-n-210=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
n^{2}-n-210-\left(-210\right)=-\left(-210\right)
Legg til 210 på begge sider av ligningen.
n^{2}-n=-\left(-210\right)
Når du trekker fra -210 fra seg selv har du 0 igjen.
n^{2}-n=210
Trekk fra -210 fra 0.
n^{2}-n+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=210+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}-n+\frac{1}{4}=210+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
n^{2}-n+\frac{1}{4}=\frac{841}{4}
Legg sammen 210 og \frac{1}{4}.
\left(n-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{841}{4}
Faktoriser n^{2}-n+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{841}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-\frac{1}{2}=\frac{29}{2} n-\frac{1}{2}=-\frac{29}{2}
Forenkle.
n=15 n=-14
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}