Faktoriser
\left(n+7\right)\left(n+14\right)
Evaluer
\left(n+7\right)\left(n+14\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=21 ab=1\times 98=98
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som n^{2}+an+bn+98. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,98 2,49 7,14
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 98.
1+98=99 2+49=51 7+14=21
Beregn summen for hvert par.
a=7 b=14
Løsningen er paret som gir Summer 21.
\left(n^{2}+7n\right)+\left(14n+98\right)
Skriv om n^{2}+21n+98 som \left(n^{2}+7n\right)+\left(14n+98\right).
n\left(n+7\right)+14\left(n+7\right)
Faktor ut n i den første og 14 i den andre gruppen.
\left(n+7\right)\left(n+14\right)
Faktorer ut det felles leddet n+7 ved å bruke den distributive lov.
n^{2}+21n+98=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
n=\frac{-21±\sqrt{21^{2}-4\times 98}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n=\frac{-21±\sqrt{441-4\times 98}}{2}
Kvadrer 21.
n=\frac{-21±\sqrt{441-392}}{2}
Multipliser -4 ganger 98.
n=\frac{-21±\sqrt{49}}{2}
Legg sammen 441 og -392.
n=\frac{-21±7}{2}
Ta kvadratroten av 49.
n=-\frac{14}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-21±7}{2} når ± er pluss. Legg sammen -21 og 7.
n=-7
Del -14 på 2.
n=-\frac{28}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-21±7}{2} når ± er minus. Trekk fra 7 fra -21.
n=-14
Del -28 på 2.
n^{2}+21n+98=\left(n-\left(-7\right)\right)\left(n-\left(-14\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt -7 med x_{1} og -14 med x_{2}.
n^{2}+21n+98=\left(n+7\right)\left(n+14\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}