Løs for n
n=2\sqrt{2}-1\approx 1,828427125
n=-2\sqrt{2}-1\approx -3,828427125
Aksje
Kopiert til utklippstavle
n^{2}+2n-1=6
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n^{2}+2n-1-6=6-6
Trekk fra 6 fra begge sider av ligningen.
n^{2}+2n-1-6=0
Når du trekker fra 6 fra seg selv har du 0 igjen.
n^{2}+2n-7=0
Trekk fra 6 fra -1.
n=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-7\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og -7 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-7\right)}}{2}
Kvadrer 2.
n=\frac{-2±\sqrt{4+28}}{2}
Multipliser -4 ganger -7.
n=\frac{-2±\sqrt{32}}{2}
Legg sammen 4 og 28.
n=\frac{-2±4\sqrt{2}}{2}
Ta kvadratroten av 32.
n=\frac{4\sqrt{2}-2}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-2±4\sqrt{2}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 4\sqrt{2}.
n=2\sqrt{2}-1
Del 4\sqrt{2}-2 på 2.
n=\frac{-4\sqrt{2}-2}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-2±4\sqrt{2}}{2} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{2} fra -2.
n=-2\sqrt{2}-1
Del -2-4\sqrt{2} på 2.
n=2\sqrt{2}-1 n=-2\sqrt{2}-1
Ligningen er nå løst.
n^{2}+2n-1=6
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
n^{2}+2n-1-\left(-1\right)=6-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
n^{2}+2n=6-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
n^{2}+2n=7
Trekk fra -1 fra 6.
n^{2}+2n+1^{2}=7+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}+2n+1=7+1
Kvadrer 1.
n^{2}+2n+1=8
Legg sammen 7 og 1.
\left(n+1\right)^{2}=8
Faktoriser n^{2}+2n+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n+1\right)^{2}}=\sqrt{8}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n+1=2\sqrt{2} n+1=-2\sqrt{2}
Forenkle.
n=2\sqrt{2}-1 n=-2\sqrt{2}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}