Faktoriser
\left(k-1\right)\left(k+6\right)
Evaluer
\left(k-1\right)\left(k+6\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=5 ab=1\left(-6\right)=-6
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som k^{2}+ak+bk-6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,6 -2,3
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -6.
-1+6=5 -2+3=1
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 5.
\left(k^{2}-k\right)+\left(6k-6\right)
Skriv om k^{2}+5k-6 som \left(k^{2}-k\right)+\left(6k-6\right).
k\left(k-1\right)+6\left(k-1\right)
Faktor ut k i den første og 6 i den andre gruppen.
\left(k-1\right)\left(k+6\right)
Faktorer ut det felles leddet k-1 ved å bruke den distributive lov.
k^{2}+5k-6=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
k=\frac{-5±\sqrt{5^{2}-4\left(-6\right)}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
k=\frac{-5±\sqrt{25-4\left(-6\right)}}{2}
Kvadrer 5.
k=\frac{-5±\sqrt{25+24}}{2}
Multipliser -4 ganger -6.
k=\frac{-5±\sqrt{49}}{2}
Legg sammen 25 og 24.
k=\frac{-5±7}{2}
Ta kvadratroten av 49.
k=\frac{2}{2}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-5±7}{2} når ± er pluss. Legg sammen -5 og 7.
k=1
Del 2 på 2.
k=-\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen k=\frac{-5±7}{2} når ± er minus. Trekk fra 7 fra -5.
k=-6
Del -12 på 2.
k^{2}+5k-6=\left(k-1\right)\left(k-\left(-6\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 1 med x_{1} og -6 med x_{2}.
k^{2}+5k-6=\left(k-1\right)\left(k+6\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}