Løs for j
j=\sqrt{17}-3\approx 1,123105626
j=-\sqrt{17}-3\approx -7,123105626
Aksje
Kopiert til utklippstavle
j^{2}+6j-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
j=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\left(-8\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 6 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
j=\frac{-6±\sqrt{36-4\left(-8\right)}}{2}
Kvadrer 6.
j=\frac{-6±\sqrt{36+32}}{2}
Multipliser -4 ganger -8.
j=\frac{-6±\sqrt{68}}{2}
Legg sammen 36 og 32.
j=\frac{-6±2\sqrt{17}}{2}
Ta kvadratroten av 68.
j=\frac{2\sqrt{17}-6}{2}
Nå kan du løse formelen j=\frac{-6±2\sqrt{17}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{17}.
j=\sqrt{17}-3
Del -6+2\sqrt{17} på 2.
j=\frac{-2\sqrt{17}-6}{2}
Nå kan du løse formelen j=\frac{-6±2\sqrt{17}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{17} fra -6.
j=-\sqrt{17}-3
Del -6-2\sqrt{17} på 2.
j=\sqrt{17}-3 j=-\sqrt{17}-3
Ligningen er nå løst.
j^{2}+6j-8=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
j^{2}+6j-8-\left(-8\right)=-\left(-8\right)
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
j^{2}+6j=-\left(-8\right)
Når du trekker fra -8 fra seg selv har du 0 igjen.
j^{2}+6j=8
Trekk fra -8 fra 0.
j^{2}+6j+3^{2}=8+3^{2}
Del 6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
j^{2}+6j+9=8+9
Kvadrer 3.
j^{2}+6j+9=17
Legg sammen 8 og 9.
\left(j+3\right)^{2}=17
Faktoriser j^{2}+6j+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(j+3\right)^{2}}=\sqrt{17}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
j+3=\sqrt{17} j+3=-\sqrt{17}
Forenkle.
j=\sqrt{17}-3 j=-\sqrt{17}-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}