Faktoriser
3\left(x-\left(-\frac{\sqrt{15}}{3}-1\right)\right)\left(x-\left(\frac{\sqrt{15}}{3}-1\right)\right)
Evaluer
3x^{2}+6x-2
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+6x-2=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-12\left(-2\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-6±\sqrt{36+24}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -2.
x=\frac{-6±\sqrt{60}}{2\times 3}
Legg sammen 36 og 24.
x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 60.
x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2\sqrt{15}-6}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{15}.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -6+2\sqrt{15} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{15}-6}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{15} fra -6.
x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -6-2\sqrt{15} på 6.
3x^{2}+6x-2=3\left(x-\left(\frac{\sqrt{15}}{3}-1\right)\right)\left(x-\left(-\frac{\sqrt{15}}{3}-1\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt -1+\frac{\sqrt{15}}{3} med x_{1} og -1-\frac{\sqrt{15}}{3} med x_{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}