Faktoriser
\left(2x-5\right)\left(x+1\right)
Evaluer
\left(2x-5\right)\left(x+1\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-3 ab=2\left(-5\right)=-10
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 2x^{2}+ax+bx-5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-10 2,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -10.
1-10=-9 2-5=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-5 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(2x^{2}-5x\right)+\left(2x-5\right)
Skriv om 2x^{2}-3x-5 som \left(2x^{2}-5x\right)+\left(2x-5\right).
x\left(2x-5\right)+2x-5
Faktorer ut x i 2x^{2}-5x.
\left(2x-5\right)\left(x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-5 ved å bruke den distributive lov.
2x^{2}-3x-5=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2\left(-5\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8\left(-5\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+40}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -5.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{49}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og 40.
x=\frac{-\left(-3\right)±7}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{3±7}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±7}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{10}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±7}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 7.
x=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{10}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{4}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±7}{4} når ± er minus. Trekk fra 7 fra 3.
x=-1
Del -4 på 4.
2x^{2}-3x-5=2\left(x-\frac{5}{2}\right)\left(x-\left(-1\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt \frac{5}{2} med x_{1} og -1 med x_{2}.
2x^{2}-3x-5=2\left(x-\frac{5}{2}\right)\left(x+1\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
2x^{2}-3x-5=2\times \frac{2x-5}{2}\left(x+1\right)
Trekk fra \frac{5}{2} fra x ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
2x^{2}-3x-5=\left(2x-5\right)\left(x+1\right)
Opphev den største felles faktoren 2 i 2 og 2.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}