Løs for x
x=\frac{\sqrt{17}-3}{4}\approx 0,280776406
x=\frac{-\sqrt{17}-3}{4}\approx -1,780776406
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
1=x\left(2x+3\right)
Variabelen x kan ikke være lik -\frac{3}{2} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 2x+3.
1=2x^{2}+3x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 2x+3.
2x^{2}+3x=1
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
2x^{2}+3x-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\times 2\left(-1\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, 3 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±\sqrt{9-4\times 2\left(-1\right)}}{2\times 2}
Kvadrer 3.
x=\frac{-3±\sqrt{9-8\left(-1\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-3±\sqrt{9+8}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -1.
x=\frac{-3±\sqrt{17}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og 8.
x=\frac{-3±\sqrt{17}}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{\sqrt{17}-3}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{17}}{4} når ± er pluss. Legg sammen -3 og \sqrt{17}.
x=\frac{-\sqrt{17}-3}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{17}}{4} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{17} fra -3.
x=\frac{\sqrt{17}-3}{4} x=\frac{-\sqrt{17}-3}{4}
Ligningen er nå løst.
1=x\left(2x+3\right)
Variabelen x kan ikke være lik -\frac{3}{2} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 2x+3.
1=2x^{2}+3x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 2x+3.
2x^{2}+3x=1
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
\frac{2x^{2}+3x}{2}=\frac{1}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\frac{3}{2}x=\frac{1}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}
Del \frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{1}{2}+\frac{9}{16}
Kvadrer \frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{17}{16}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{17}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{17}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{17}}{4} x+\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{17}}{4}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{17}-3}{4} x=\frac{-\sqrt{17}-3}{4}
Trekk fra \frac{3}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}