Løs for f
f=-18
f=1
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=17 ab=-18
Hvis du vil løse formelen, faktor f^{2}+17f-18 å bruke formel f^{2}+\left(a+b\right)f+ab=\left(f+a\right)\left(f+b\right). Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,18 -2,9 -3,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
-1+18=17 -2+9=7 -3+6=3
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=18
Løsningen er paret som gir Summer 17.
\left(f-1\right)\left(f+18\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket \left(f+a\right)\left(f+b\right) ved hjelp av de oppnådde verdiene.
f=1 f=-18
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse f-1=0 og f+18=0.
a+b=17 ab=1\left(-18\right)=-18
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som f^{2}+af+bf-18. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,18 -2,9 -3,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
-1+18=17 -2+9=7 -3+6=3
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=18
Løsningen er paret som gir Summer 17.
\left(f^{2}-f\right)+\left(18f-18\right)
Skriv om f^{2}+17f-18 som \left(f^{2}-f\right)+\left(18f-18\right).
f\left(f-1\right)+18\left(f-1\right)
Faktor ut f i den første og 18 i den andre gruppen.
\left(f-1\right)\left(f+18\right)
Faktorer ut det felles leddet f-1 ved å bruke den distributive lov.
f=1 f=-18
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse f-1=0 og f+18=0.
f^{2}+17f-18=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
f=\frac{-17±\sqrt{17^{2}-4\left(-18\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 17 for b og -18 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
f=\frac{-17±\sqrt{289-4\left(-18\right)}}{2}
Kvadrer 17.
f=\frac{-17±\sqrt{289+72}}{2}
Multipliser -4 ganger -18.
f=\frac{-17±\sqrt{361}}{2}
Legg sammen 289 og 72.
f=\frac{-17±19}{2}
Ta kvadratroten av 361.
f=\frac{2}{2}
Nå kan du løse formelen f=\frac{-17±19}{2} når ± er pluss. Legg sammen -17 og 19.
f=1
Del 2 på 2.
f=-\frac{36}{2}
Nå kan du løse formelen f=\frac{-17±19}{2} når ± er minus. Trekk fra 19 fra -17.
f=-18
Del -36 på 2.
f=1 f=-18
Ligningen er nå løst.
f^{2}+17f-18=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
f^{2}+17f-18-\left(-18\right)=-\left(-18\right)
Legg til 18 på begge sider av ligningen.
f^{2}+17f=-\left(-18\right)
Når du trekker fra -18 fra seg selv har du 0 igjen.
f^{2}+17f=18
Trekk fra -18 fra 0.
f^{2}+17f+\left(\frac{17}{2}\right)^{2}=18+\left(\frac{17}{2}\right)^{2}
Del 17, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{17}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{17}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
f^{2}+17f+\frac{289}{4}=18+\frac{289}{4}
Kvadrer \frac{17}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
f^{2}+17f+\frac{289}{4}=\frac{361}{4}
Legg sammen 18 og \frac{289}{4}.
\left(f+\frac{17}{2}\right)^{2}=\frac{361}{4}
Faktoriser f^{2}+17f+\frac{289}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(f+\frac{17}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{361}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
f+\frac{17}{2}=\frac{19}{2} f+\frac{17}{2}=-\frac{19}{2}
Forenkle.
f=1 f=-18
Trekk fra \frac{17}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}