Løs for b
b=-2
b=18
Aksje
Kopiert til utklippstavle
b^{2}-16b-36=0
Trekk fra 36 fra begge sider.
a+b=-16 ab=-36
Hvis du vil løse formelen, faktor b^{2}-16b-36 å bruke formel b^{2}+\left(a+b\right)b+ab=\left(b+a\right)\left(b+b\right). Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-36 2,-18 3,-12 4,-9 6,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -36.
1-36=-35 2-18=-16 3-12=-9 4-9=-5 6-6=0
Beregn summen for hvert par.
a=-18 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -16.
\left(b-18\right)\left(b+2\right)
Skriv om det faktoriserte uttrykket \left(b+a\right)\left(b+b\right) ved hjelp av de oppnådde verdiene.
b=18 b=-2
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse b-18=0 og b+2=0.
b^{2}-16b-36=0
Trekk fra 36 fra begge sider.
a+b=-16 ab=1\left(-36\right)=-36
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som b^{2}+ab+bb-36. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-36 2,-18 3,-12 4,-9 6,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -36.
1-36=-35 2-18=-16 3-12=-9 4-9=-5 6-6=0
Beregn summen for hvert par.
a=-18 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -16.
\left(b^{2}-18b\right)+\left(2b-36\right)
Skriv om b^{2}-16b-36 som \left(b^{2}-18b\right)+\left(2b-36\right).
b\left(b-18\right)+2\left(b-18\right)
Faktor ut b i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(b-18\right)\left(b+2\right)
Faktorer ut det felles leddet b-18 ved å bruke den distributive lov.
b=18 b=-2
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse b-18=0 og b+2=0.
b^{2}-16b=36
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
b^{2}-16b-36=36-36
Trekk fra 36 fra begge sider av ligningen.
b^{2}-16b-36=0
Når du trekker fra 36 fra seg selv har du 0 igjen.
b=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{\left(-16\right)^{2}-4\left(-36\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -16 for b og -36 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
b=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{256-4\left(-36\right)}}{2}
Kvadrer -16.
b=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{256+144}}{2}
Multipliser -4 ganger -36.
b=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{400}}{2}
Legg sammen 256 og 144.
b=\frac{-\left(-16\right)±20}{2}
Ta kvadratroten av 400.
b=\frac{16±20}{2}
Det motsatte av -16 er 16.
b=\frac{36}{2}
Nå kan du løse formelen b=\frac{16±20}{2} når ± er pluss. Legg sammen 16 og 20.
b=18
Del 36 på 2.
b=-\frac{4}{2}
Nå kan du løse formelen b=\frac{16±20}{2} når ± er minus. Trekk fra 20 fra 16.
b=-2
Del -4 på 2.
b=18 b=-2
Ligningen er nå løst.
b^{2}-16b=36
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
b^{2}-16b+\left(-8\right)^{2}=36+\left(-8\right)^{2}
Del -16, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -8. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -8 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
b^{2}-16b+64=36+64
Kvadrer -8.
b^{2}-16b+64=100
Legg sammen 36 og 64.
\left(b-8\right)^{2}=100
Faktoriser b^{2}-16b+64. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(b-8\right)^{2}}=\sqrt{100}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
b-8=10 b-8=-10
Forenkle.
b=18 b=-2
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}