Faktoriser
\left(a-9\right)\left(a-5\right)
Evaluer
\left(a-9\right)\left(a-5\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
p+q=-14 pq=1\times 45=45
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som a^{2}+pa+qa+45. Hvis du vil finne p og q, setter du opp et system som skal løses.
-1,-45 -3,-15 -5,-9
Siden pq er positiv, p og q har samme fortegn. Siden p+q er negativ, er både p og q negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 45.
-1-45=-46 -3-15=-18 -5-9=-14
Beregn summen for hvert par.
p=-9 q=-5
Løsningen er paret som gir Summer -14.
\left(a^{2}-9a\right)+\left(-5a+45\right)
Skriv om a^{2}-14a+45 som \left(a^{2}-9a\right)+\left(-5a+45\right).
a\left(a-9\right)-5\left(a-9\right)
Faktor ut a i den første og -5 i den andre gruppen.
\left(a-9\right)\left(a-5\right)
Faktorer ut det felles leddet a-9 ved å bruke den distributive lov.
a^{2}-14a+45=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
a=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{\left(-14\right)^{2}-4\times 45}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
a=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-4\times 45}}{2}
Kvadrer -14.
a=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-180}}{2}
Multipliser -4 ganger 45.
a=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{16}}{2}
Legg sammen 196 og -180.
a=\frac{-\left(-14\right)±4}{2}
Ta kvadratroten av 16.
a=\frac{14±4}{2}
Det motsatte av -14 er 14.
a=\frac{18}{2}
Nå kan du løse formelen a=\frac{14±4}{2} når ± er pluss. Legg sammen 14 og 4.
a=9
Del 18 på 2.
a=\frac{10}{2}
Nå kan du løse formelen a=\frac{14±4}{2} når ± er minus. Trekk fra 4 fra 14.
a=5
Del 10 på 2.
a^{2}-14a+45=\left(a-9\right)\left(a-5\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 9 med x_{1} og 5 med x_{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}