Faktoriser
\left(V-7\right)\left(V+1\right)
Evaluer
\left(V-7\right)\left(V+1\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-6 ab=1\left(-7\right)=-7
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som V^{2}+aV+bV-7. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=-7 b=1
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Det eneste paret er system løsningen.
\left(V^{2}-7V\right)+\left(V-7\right)
Skriv om V^{2}-6V-7 som \left(V^{2}-7V\right)+\left(V-7\right).
V\left(V-7\right)+V-7
Faktorer ut V i V^{2}-7V.
\left(V-7\right)\left(V+1\right)
Faktorer ut det felles leddet V-7 ved å bruke den distributive lov.
V^{2}-6V-7=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
V=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\left(-7\right)}}{2}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
V=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\left(-7\right)}}{2}
Kvadrer -6.
V=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+28}}{2}
Multipliser -4 ganger -7.
V=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{64}}{2}
Legg sammen 36 og 28.
V=\frac{-\left(-6\right)±8}{2}
Ta kvadratroten av 64.
V=\frac{6±8}{2}
Det motsatte av -6 er 6.
V=\frac{14}{2}
Nå kan du løse formelen V=\frac{6±8}{2} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 8.
V=7
Del 14 på 2.
V=-\frac{2}{2}
Nå kan du løse formelen V=\frac{6±8}{2} når ± er minus. Trekk fra 8 fra 6.
V=-1
Del -2 på 2.
V^{2}-6V-7=\left(V-7\right)\left(V-\left(-1\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 7 med x_{1} og -1 med x_{2}.
V^{2}-6V-7=\left(V-7\right)\left(V+1\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}