Løs for A
A=\sqrt{66}-1\approx 7,124038405
A=-\sqrt{66}-1\approx -9,124038405
Spørrelek
Quadratic Equation
A A + 2 A = 65
Aksje
Kopiert til utklippstavle
A^{2}+2A=65
Multipliser A med A for å få A^{2}.
A^{2}+2A-65=0
Trekk fra 65 fra begge sider.
A=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-65\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 2 for b og -65 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
A=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-65\right)}}{2}
Kvadrer 2.
A=\frac{-2±\sqrt{4+260}}{2}
Multipliser -4 ganger -65.
A=\frac{-2±\sqrt{264}}{2}
Legg sammen 4 og 260.
A=\frac{-2±2\sqrt{66}}{2}
Ta kvadratroten av 264.
A=\frac{2\sqrt{66}-2}{2}
Nå kan du løse formelen A=\frac{-2±2\sqrt{66}}{2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{66}.
A=\sqrt{66}-1
Del -2+2\sqrt{66} på 2.
A=\frac{-2\sqrt{66}-2}{2}
Nå kan du løse formelen A=\frac{-2±2\sqrt{66}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{66} fra -2.
A=-\sqrt{66}-1
Del -2-2\sqrt{66} på 2.
A=\sqrt{66}-1 A=-\sqrt{66}-1
Ligningen er nå løst.
A^{2}+2A=65
Multipliser A med A for å få A^{2}.
A^{2}+2A+1^{2}=65+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
A^{2}+2A+1=65+1
Kvadrer 1.
A^{2}+2A+1=66
Legg sammen 65 og 1.
\left(A+1\right)^{2}=66
Faktoriser A^{2}+2A+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(A+1\right)^{2}}=\sqrt{66}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
A+1=\sqrt{66} A+1=-\sqrt{66}
Forenkle.
A=\sqrt{66}-1 A=-\sqrt{66}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}