Løs for x
x=\frac{\sqrt{6}}{3}+1\approx 1,816496581
x=-\frac{\sqrt{6}}{3}+1\approx 0,183503419
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
9x^{2}-18x=-3
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
9x^{2}-18x-\left(-3\right)=-3-\left(-3\right)
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
9x^{2}-18x-\left(-3\right)=0
Når du trekker fra -3 fra seg selv har du 0 igjen.
9x^{2}-18x+3=0
Trekk fra -3 fra 0.
x=\frac{-\left(-18\right)±\sqrt{\left(-18\right)^{2}-4\times 9\times 3}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, -18 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-18\right)±\sqrt{324-4\times 9\times 3}}{2\times 9}
Kvadrer -18.
x=\frac{-\left(-18\right)±\sqrt{324-36\times 3}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
x=\frac{-\left(-18\right)±\sqrt{324-108}}{2\times 9}
Multipliser -36 ganger 3.
x=\frac{-\left(-18\right)±\sqrt{216}}{2\times 9}
Legg sammen 324 og -108.
x=\frac{-\left(-18\right)±6\sqrt{6}}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 216.
x=\frac{18±6\sqrt{6}}{2\times 9}
Det motsatte av -18 er 18.
x=\frac{18±6\sqrt{6}}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
x=\frac{6\sqrt{6}+18}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{18±6\sqrt{6}}{18} når ± er pluss. Legg sammen 18 og 6\sqrt{6}.
x=\frac{\sqrt{6}}{3}+1
Del 18+6\sqrt{6} på 18.
x=\frac{18-6\sqrt{6}}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{18±6\sqrt{6}}{18} når ± er minus. Trekk fra 6\sqrt{6} fra 18.
x=-\frac{\sqrt{6}}{3}+1
Del 18-6\sqrt{6} på 18.
x=\frac{\sqrt{6}}{3}+1 x=-\frac{\sqrt{6}}{3}+1
Ligningen er nå løst.
9x^{2}-18x=-3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{9x^{2}-18x}{9}=-\frac{3}{9}
Del begge sidene på 9.
x^{2}+\left(-\frac{18}{9}\right)x=-\frac{3}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
x^{2}-2x=-\frac{3}{9}
Del -18 på 9.
x^{2}-2x=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-3}{9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-2x+1=-\frac{1}{3}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{2}{3}
Legg sammen -\frac{1}{3} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{2}{3}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{2}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{\sqrt{6}}{3} x-1=-\frac{\sqrt{6}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{6}}{3}+1 x=-\frac{\sqrt{6}}{3}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}