Løs for x
x = \frac{2 \sqrt{2} + 2}{3} \approx 1,609475708
x=\frac{2-2\sqrt{2}}{3}\approx -0,276142375
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
9x^{2}-12x-4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{\left(-12\right)^{2}-4\times 9\left(-4\right)}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, -12 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-4\times 9\left(-4\right)}}{2\times 9}
Kvadrer -12.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-36\left(-4\right)}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144+144}}{2\times 9}
Multipliser -36 ganger -4.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{288}}{2\times 9}
Legg sammen 144 og 144.
x=\frac{-\left(-12\right)±12\sqrt{2}}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 288.
x=\frac{12±12\sqrt{2}}{2\times 9}
Det motsatte av -12 er 12.
x=\frac{12±12\sqrt{2}}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
x=\frac{12\sqrt{2}+12}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±12\sqrt{2}}{18} når ± er pluss. Legg sammen 12 og 12\sqrt{2}.
x=\frac{2\sqrt{2}+2}{3}
Del 12+12\sqrt{2} på 18.
x=\frac{12-12\sqrt{2}}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±12\sqrt{2}}{18} når ± er minus. Trekk fra 12\sqrt{2} fra 12.
x=\frac{2-2\sqrt{2}}{3}
Del 12-12\sqrt{2} på 18.
x=\frac{2\sqrt{2}+2}{3} x=\frac{2-2\sqrt{2}}{3}
Ligningen er nå løst.
9x^{2}-12x-4=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
9x^{2}-12x-4-\left(-4\right)=-\left(-4\right)
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
9x^{2}-12x=-\left(-4\right)
Når du trekker fra -4 fra seg selv har du 0 igjen.
9x^{2}-12x=4
Trekk fra -4 fra 0.
\frac{9x^{2}-12x}{9}=\frac{4}{9}
Del begge sidene på 9.
x^{2}+\left(-\frac{12}{9}\right)x=\frac{4}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
x^{2}-\frac{4}{3}x=\frac{4}{9}
Forkort brøken \frac{-12}{9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{4}{3}x+\left(-\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{4}{9}+\left(-\frac{2}{3}\right)^{2}
Del -\frac{4}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{2}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{2}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=\frac{4+4}{9}
Kvadrer -\frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=\frac{8}{9}
Legg sammen \frac{4}{9} og \frac{4}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{8}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{2}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{8}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{2}{3}=\frac{2\sqrt{2}}{3} x-\frac{2}{3}=-\frac{2\sqrt{2}}{3}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{2}+2}{3} x=\frac{2-2\sqrt{2}}{3}
Legg til \frac{2}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}