Løs for n
n = -\frac{7}{3} = -2\frac{1}{3} \approx -2,333333333
n=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
n\left(9n+21\right)=0
Faktoriser ut n.
n=0 n=-\frac{7}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse n=0 og 9n+21=0.
9n^{2}+21n=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n=\frac{-21±\sqrt{21^{2}}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, 21 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-21±21}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 21^{2}.
n=\frac{-21±21}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
n=\frac{0}{18}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-21±21}{18} når ± er pluss. Legg sammen -21 og 21.
n=0
Del 0 på 18.
n=-\frac{42}{18}
Nå kan du løse formelen n=\frac{-21±21}{18} når ± er minus. Trekk fra 21 fra -21.
n=-\frac{7}{3}
Forkort brøken \frac{-42}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
n=0 n=-\frac{7}{3}
Ligningen er nå løst.
9n^{2}+21n=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{9n^{2}+21n}{9}=\frac{0}{9}
Del begge sidene på 9.
n^{2}+\frac{21}{9}n=\frac{0}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
n^{2}+\frac{7}{3}n=\frac{0}{9}
Forkort brøken \frac{21}{9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
n^{2}+\frac{7}{3}n=0
Del 0 på 9.
n^{2}+\frac{7}{3}n+\left(\frac{7}{6}\right)^{2}=\left(\frac{7}{6}\right)^{2}
Del \frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}+\frac{7}{3}n+\frac{49}{36}=\frac{49}{36}
Kvadrer \frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(n+\frac{7}{6}\right)^{2}=\frac{49}{36}
Faktoriser n^{2}+\frac{7}{3}n+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n+\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n+\frac{7}{6}=\frac{7}{6} n+\frac{7}{6}=-\frac{7}{6}
Forenkle.
n=0 n=-\frac{7}{3}
Trekk fra \frac{7}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}