Løs for x
x=\frac{2\sqrt{186}-25}{3}\approx 0,758787798
x=\frac{-2\sqrt{186}-25}{3}\approx -17,425454465
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
9x^{2}+150x-119=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-150±\sqrt{150^{2}-4\times 9\left(-119\right)}}{2\times 9}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 9 for a, 150 for b og -119 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-150±\sqrt{22500-4\times 9\left(-119\right)}}{2\times 9}
Kvadrer 150.
x=\frac{-150±\sqrt{22500-36\left(-119\right)}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
x=\frac{-150±\sqrt{22500+4284}}{2\times 9}
Multipliser -36 ganger -119.
x=\frac{-150±\sqrt{26784}}{2\times 9}
Legg sammen 22500 og 4284.
x=\frac{-150±12\sqrt{186}}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 26784.
x=\frac{-150±12\sqrt{186}}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
x=\frac{12\sqrt{186}-150}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-150±12\sqrt{186}}{18} når ± er pluss. Legg sammen -150 og 12\sqrt{186}.
x=\frac{2\sqrt{186}-25}{3}
Del -150+12\sqrt{186} på 18.
x=\frac{-12\sqrt{186}-150}{18}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-150±12\sqrt{186}}{18} når ± er minus. Trekk fra 12\sqrt{186} fra -150.
x=\frac{-2\sqrt{186}-25}{3}
Del -150-12\sqrt{186} på 18.
x=\frac{2\sqrt{186}-25}{3} x=\frac{-2\sqrt{186}-25}{3}
Ligningen er nå løst.
9x^{2}+150x-119=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
9x^{2}+150x-119-\left(-119\right)=-\left(-119\right)
Legg til 119 på begge sider av ligningen.
9x^{2}+150x=-\left(-119\right)
Når du trekker fra -119 fra seg selv har du 0 igjen.
9x^{2}+150x=119
Trekk fra -119 fra 0.
\frac{9x^{2}+150x}{9}=\frac{119}{9}
Del begge sidene på 9.
x^{2}+\frac{150}{9}x=\frac{119}{9}
Hvis du deler på 9, gjør du om gangingen med 9.
x^{2}+\frac{50}{3}x=\frac{119}{9}
Forkort brøken \frac{150}{9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{50}{3}x+\left(\frac{25}{3}\right)^{2}=\frac{119}{9}+\left(\frac{25}{3}\right)^{2}
Del \frac{50}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{25}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{25}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{50}{3}x+\frac{625}{9}=\frac{119+625}{9}
Kvadrer \frac{25}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{50}{3}x+\frac{625}{9}=\frac{248}{3}
Legg sammen \frac{119}{9} og \frac{625}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{25}{3}\right)^{2}=\frac{248}{3}
Faktoriser x^{2}+\frac{50}{3}x+\frac{625}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{25}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{248}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{25}{3}=\frac{2\sqrt{186}}{3} x+\frac{25}{3}=-\frac{2\sqrt{186}}{3}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{186}-25}{3} x=\frac{-2\sqrt{186}-25}{3}
Trekk fra \frac{25}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}