Løs for x
x = \frac{\sqrt{91} + 1}{3} \approx 3,513130671
x=\frac{1-\sqrt{91}}{3}\approx -2,846464005
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{3}{2}x^{2}-x=15
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
\frac{3}{2}x^{2}-x-15=15-15
Trekk fra 15 fra begge sider av ligningen.
\frac{3}{2}x^{2}-x-15=0
Når du trekker fra 15 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times \frac{3}{2}\left(-15\right)}}{2\times \frac{3}{2}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{3}{2} for a, -1 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-6\left(-15\right)}}{2\times \frac{3}{2}}
Multipliser -4 ganger \frac{3}{2}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+90}}{2\times \frac{3}{2}}
Multipliser -6 ganger -15.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{91}}{2\times \frac{3}{2}}
Legg sammen 1 og 90.
x=\frac{1±\sqrt{91}}{2\times \frac{3}{2}}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±\sqrt{91}}{3}
Multipliser 2 ganger \frac{3}{2}.
x=\frac{\sqrt{91}+1}{3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{91}}{3} når ± er pluss. Legg sammen 1 og \sqrt{91}.
x=\frac{1-\sqrt{91}}{3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{91}}{3} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{91} fra 1.
x=\frac{\sqrt{91}+1}{3} x=\frac{1-\sqrt{91}}{3}
Ligningen er nå løst.
\frac{3}{2}x^{2}-x=15
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{\frac{3}{2}x^{2}-x}{\frac{3}{2}}=\frac{15}{\frac{3}{2}}
Del begge sidene av ligningen på \frac{3}{2}, som er det samme som å multiplisere begge sidene med den resiproke verdien av brøken.
x^{2}+\left(-\frac{1}{\frac{3}{2}}\right)x=\frac{15}{\frac{3}{2}}
Hvis du deler på \frac{3}{2}, gjør du om gangingen med \frac{3}{2}.
x^{2}-\frac{2}{3}x=\frac{15}{\frac{3}{2}}
Del -1 på \frac{3}{2} ved å multiplisere -1 med den resiproke verdien av \frac{3}{2}.
x^{2}-\frac{2}{3}x=10
Del 15 på \frac{3}{2} ved å multiplisere 15 med den resiproke verdien av \frac{3}{2}.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=10+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=10+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{91}{9}
Legg sammen 10 og \frac{1}{9}.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{91}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{91}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{\sqrt{91}}{3} x-\frac{1}{3}=-\frac{\sqrt{91}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{91}+1}{3} x=\frac{1-\sqrt{91}}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}