Løs for x
x=\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}\approx 1,112372436
x=-\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}\approx -0,112372436
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
8x^{2}-8x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{\left(-8\right)^{2}-4\times 8\left(-1\right)}}{2\times 8}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 8 for a, -8 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-4\times 8\left(-1\right)}}{2\times 8}
Kvadrer -8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-32\left(-1\right)}}{2\times 8}
Multipliser -4 ganger 8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64+32}}{2\times 8}
Multipliser -32 ganger -1.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{96}}{2\times 8}
Legg sammen 64 og 32.
x=\frac{-\left(-8\right)±4\sqrt{6}}{2\times 8}
Ta kvadratroten av 96.
x=\frac{8±4\sqrt{6}}{2\times 8}
Det motsatte av -8 er 8.
x=\frac{8±4\sqrt{6}}{16}
Multipliser 2 ganger 8.
x=\frac{4\sqrt{6}+8}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±4\sqrt{6}}{16} når ± er pluss. Legg sammen 8 og 4\sqrt{6}.
x=\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}
Del 8+4\sqrt{6} på 16.
x=\frac{8-4\sqrt{6}}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±4\sqrt{6}}{16} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{6} fra 8.
x=-\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}
Del 8-4\sqrt{6} på 16.
x=\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
8x^{2}-8x-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
8x^{2}-8x-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
8x^{2}-8x=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
8x^{2}-8x=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{8x^{2}-8x}{8}=\frac{1}{8}
Del begge sidene på 8.
x^{2}+\left(-\frac{8}{8}\right)x=\frac{1}{8}
Hvis du deler på 8, gjør du om gangingen med 8.
x^{2}-x=\frac{1}{8}
Del -8 på 8.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{1}{8}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Divider -1, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få -\frac{1}{2}. Legg deretter til kvadratet av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{1}{8}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{3}{8}
Legg sammen \frac{1}{8} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{8}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{3}{8}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{6}}{4} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{6}}{4}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{6}}{4}+\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}