Faktoriser
11\left(p-\frac{-\sqrt{159}-4}{11}\right)\left(p-\frac{\sqrt{159}-4}{11}\right)
Evaluer
11p^{2}+8p-13
Aksje
Kopiert til utklippstavle
11p^{2}+8p-13=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
p=\frac{-8±\sqrt{8^{2}-4\times 11\left(-13\right)}}{2\times 11}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
p=\frac{-8±\sqrt{64-4\times 11\left(-13\right)}}{2\times 11}
Kvadrer 8.
p=\frac{-8±\sqrt{64-44\left(-13\right)}}{2\times 11}
Multipliser -4 ganger 11.
p=\frac{-8±\sqrt{64+572}}{2\times 11}
Multipliser -44 ganger -13.
p=\frac{-8±\sqrt{636}}{2\times 11}
Legg sammen 64 og 572.
p=\frac{-8±2\sqrt{159}}{2\times 11}
Ta kvadratroten av 636.
p=\frac{-8±2\sqrt{159}}{22}
Multipliser 2 ganger 11.
p=\frac{2\sqrt{159}-8}{22}
Nå kan du løse formelen p=\frac{-8±2\sqrt{159}}{22} når ± er pluss. Legg sammen -8 og 2\sqrt{159}.
p=\frac{\sqrt{159}-4}{11}
Del -8+2\sqrt{159} på 22.
p=\frac{-2\sqrt{159}-8}{22}
Nå kan du løse formelen p=\frac{-8±2\sqrt{159}}{22} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{159} fra -8.
p=\frac{-\sqrt{159}-4}{11}
Del -8-2\sqrt{159} på 22.
11p^{2}+8p-13=11\left(p-\frac{\sqrt{159}-4}{11}\right)\left(p-\frac{-\sqrt{159}-4}{11}\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt \frac{-4+\sqrt{159}}{11} med x_{1} og \frac{-4-\sqrt{159}}{11} med x_{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}