Løs for x
x = \frac{\sqrt{21} + 3}{2} \approx 3,791287847
x=\frac{3-\sqrt{21}}{2}\approx -0,791287847
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
8x^{2}-24x-24=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-24\right)±\sqrt{\left(-24\right)^{2}-4\times 8\left(-24\right)}}{2\times 8}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 8 for a, -24 for b og -24 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-24\right)±\sqrt{576-4\times 8\left(-24\right)}}{2\times 8}
Kvadrer -24.
x=\frac{-\left(-24\right)±\sqrt{576-32\left(-24\right)}}{2\times 8}
Multipliser -4 ganger 8.
x=\frac{-\left(-24\right)±\sqrt{576+768}}{2\times 8}
Multipliser -32 ganger -24.
x=\frac{-\left(-24\right)±\sqrt{1344}}{2\times 8}
Legg sammen 576 og 768.
x=\frac{-\left(-24\right)±8\sqrt{21}}{2\times 8}
Ta kvadratroten av 1344.
x=\frac{24±8\sqrt{21}}{2\times 8}
Det motsatte av -24 er 24.
x=\frac{24±8\sqrt{21}}{16}
Multipliser 2 ganger 8.
x=\frac{8\sqrt{21}+24}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{24±8\sqrt{21}}{16} når ± er pluss. Legg sammen 24 og 8\sqrt{21}.
x=\frac{\sqrt{21}+3}{2}
Del 24+8\sqrt{21} på 16.
x=\frac{24-8\sqrt{21}}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{24±8\sqrt{21}}{16} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{21} fra 24.
x=\frac{3-\sqrt{21}}{2}
Del 24-8\sqrt{21} på 16.
x=\frac{\sqrt{21}+3}{2} x=\frac{3-\sqrt{21}}{2}
Ligningen er nå løst.
8x^{2}-24x-24=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
8x^{2}-24x-24-\left(-24\right)=-\left(-24\right)
Legg til 24 på begge sider av ligningen.
8x^{2}-24x=-\left(-24\right)
Når du trekker fra -24 fra seg selv har du 0 igjen.
8x^{2}-24x=24
Trekk fra -24 fra 0.
\frac{8x^{2}-24x}{8}=\frac{24}{8}
Del begge sidene på 8.
x^{2}+\left(-\frac{24}{8}\right)x=\frac{24}{8}
Hvis du deler på 8, gjør du om gangingen med 8.
x^{2}-3x=\frac{24}{8}
Del -24 på 8.
x^{2}-3x=3
Del 24 på 8.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=3+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=3+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{21}{4}
Legg sammen 3 og \frac{9}{4}.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{21}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{21}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{21}}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{21}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{21}+3}{2} x=\frac{3-\sqrt{21}}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}