Løs for x
x=\frac{\sqrt{22}+1}{7}\approx 0,812916537
x=\frac{1-\sqrt{22}}{7}\approx -0,527202251
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
7x^{2}-2x-3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 7\left(-3\right)}}{2\times 7}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 7 for a, -2 for b og -3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 7\left(-3\right)}}{2\times 7}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-28\left(-3\right)}}{2\times 7}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+84}}{2\times 7}
Multipliser -28 ganger -3.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{88}}{2\times 7}
Legg sammen 4 og 84.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{22}}{2\times 7}
Ta kvadratroten av 88.
x=\frac{2±2\sqrt{22}}{2\times 7}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±2\sqrt{22}}{14}
Multipliser 2 ganger 7.
x=\frac{2\sqrt{22}+2}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{22}}{14} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{22}.
x=\frac{\sqrt{22}+1}{7}
Del 2+2\sqrt{22} på 14.
x=\frac{2-2\sqrt{22}}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{22}}{14} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{22} fra 2.
x=\frac{1-\sqrt{22}}{7}
Del 2-2\sqrt{22} på 14.
x=\frac{\sqrt{22}+1}{7} x=\frac{1-\sqrt{22}}{7}
Ligningen er nå løst.
7x^{2}-2x-3=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
7x^{2}-2x-3-\left(-3\right)=-\left(-3\right)
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
7x^{2}-2x=-\left(-3\right)
Når du trekker fra -3 fra seg selv har du 0 igjen.
7x^{2}-2x=3
Trekk fra -3 fra 0.
\frac{7x^{2}-2x}{7}=\frac{3}{7}
Del begge sidene på 7.
x^{2}-\frac{2}{7}x=\frac{3}{7}
Hvis du deler på 7, gjør du om gangingen med 7.
x^{2}-\frac{2}{7}x+\left(-\frac{1}{7}\right)^{2}=\frac{3}{7}+\left(-\frac{1}{7}\right)^{2}
Del -\frac{2}{7}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{7}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{7} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{7}x+\frac{1}{49}=\frac{3}{7}+\frac{1}{49}
Kvadrer -\frac{1}{7} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{7}x+\frac{1}{49}=\frac{22}{49}
Legg sammen \frac{3}{7} og \frac{1}{49} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{7}\right)^{2}=\frac{22}{49}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{7}x+\frac{1}{49}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{7}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{22}{49}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{7}=\frac{\sqrt{22}}{7} x-\frac{1}{7}=-\frac{\sqrt{22}}{7}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{22}+1}{7} x=\frac{1-\sqrt{22}}{7}
Legg til \frac{1}{7} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}