Løs for x
x=\frac{3\sqrt{21}}{14}+1\approx 1,981980506
x=-\frac{3\sqrt{21}}{14}+1\approx 0,018019494
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
7x^{2}-14x+\frac{1}{4}=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{\left(-14\right)^{2}-4\times 7\times \frac{1}{4}}}{2\times 7}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 7 for a, -14 for b og \frac{1}{4} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-4\times 7\times \frac{1}{4}}}{2\times 7}
Kvadrer -14.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-28\times \frac{1}{4}}}{2\times 7}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{196-7}}{2\times 7}
Multipliser -28 ganger \frac{1}{4}.
x=\frac{-\left(-14\right)±\sqrt{189}}{2\times 7}
Legg sammen 196 og -7.
x=\frac{-\left(-14\right)±3\sqrt{21}}{2\times 7}
Ta kvadratroten av 189.
x=\frac{14±3\sqrt{21}}{2\times 7}
Det motsatte av -14 er 14.
x=\frac{14±3\sqrt{21}}{14}
Multipliser 2 ganger 7.
x=\frac{3\sqrt{21}+14}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±3\sqrt{21}}{14} når ± er pluss. Legg sammen 14 og 3\sqrt{21}.
x=\frac{3\sqrt{21}}{14}+1
Del 14+3\sqrt{21} på 14.
x=\frac{14-3\sqrt{21}}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{14±3\sqrt{21}}{14} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{21} fra 14.
x=-\frac{3\sqrt{21}}{14}+1
Del 14-3\sqrt{21} på 14.
x=\frac{3\sqrt{21}}{14}+1 x=-\frac{3\sqrt{21}}{14}+1
Ligningen er nå løst.
7x^{2}-14x+\frac{1}{4}=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
7x^{2}-14x+\frac{1}{4}-\frac{1}{4}=-\frac{1}{4}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
7x^{2}-14x=-\frac{1}{4}
Når du trekker fra \frac{1}{4} fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{7x^{2}-14x}{7}=-\frac{\frac{1}{4}}{7}
Del begge sidene på 7.
x^{2}+\left(-\frac{14}{7}\right)x=-\frac{\frac{1}{4}}{7}
Hvis du deler på 7, gjør du om gangingen med 7.
x^{2}-2x=-\frac{\frac{1}{4}}{7}
Del -14 på 7.
x^{2}-2x=-\frac{1}{28}
Del -\frac{1}{4} på 7.
x^{2}-2x+1=-\frac{1}{28}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{27}{28}
Legg sammen -\frac{1}{28} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{27}{28}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{27}{28}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{3\sqrt{21}}{14} x-1=-\frac{3\sqrt{21}}{14}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{21}}{14}+1 x=-\frac{3\sqrt{21}}{14}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}