Løs for x (complex solution)
x=\frac{-2+\sqrt{3}i}{7}\approx -0,285714286+0,24743583i
x=\frac{-\sqrt{3}i-2}{7}\approx -0,285714286-0,24743583i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
7x^{2}+4x+1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 7}}{2\times 7}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 7 for a, 4 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 7}}{2\times 7}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-28}}{2\times 7}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-4±\sqrt{-12}}{2\times 7}
Legg sammen 16 og -28.
x=\frac{-4±2\sqrt{3}i}{2\times 7}
Ta kvadratroten av -12.
x=\frac{-4±2\sqrt{3}i}{14}
Multipliser 2 ganger 7.
x=\frac{-4+2\sqrt{3}i}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{3}i}{14} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 2i\sqrt{3}.
x=\frac{-2+\sqrt{3}i}{7}
Del -4+2i\sqrt{3} på 14.
x=\frac{-2\sqrt{3}i-4}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{3}i}{14} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{3} fra -4.
x=\frac{-\sqrt{3}i-2}{7}
Del -4-2i\sqrt{3} på 14.
x=\frac{-2+\sqrt{3}i}{7} x=\frac{-\sqrt{3}i-2}{7}
Ligningen er nå løst.
7x^{2}+4x+1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
7x^{2}+4x+1-1=-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
7x^{2}+4x=-1
Når du trekker fra 1 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{7x^{2}+4x}{7}=-\frac{1}{7}
Del begge sidene på 7.
x^{2}+\frac{4}{7}x=-\frac{1}{7}
Hvis du deler på 7, gjør du om gangingen med 7.
x^{2}+\frac{4}{7}x+\left(\frac{2}{7}\right)^{2}=-\frac{1}{7}+\left(\frac{2}{7}\right)^{2}
Divider \frac{4}{7}, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få \frac{2}{7}. Legg deretter til kvadratet av \frac{2}{7} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}+\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}=-\frac{1}{7}+\frac{4}{49}
Kvadrer \frac{2}{7} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}=-\frac{3}{49}
Legg sammen -\frac{1}{7} og \frac{4}{49} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{2}{7}\right)^{2}=-\frac{3}{49}
Faktoriser x^{2}+\frac{4}{7}x+\frac{4}{49}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{2}{7}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{3}{49}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{2}{7}=\frac{\sqrt{3}i}{7} x+\frac{2}{7}=-\frac{\sqrt{3}i}{7}
Forenkle.
x=\frac{-2+\sqrt{3}i}{7} x=\frac{-\sqrt{3}i-2}{7}
Trekk fra \frac{2}{7} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}