Løs for x
x = \frac{\sqrt{149} + 3}{14} \approx 1,086182544
x=\frac{3-\sqrt{149}}{14}\approx -0,657611115
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
7x^{2}-3x-5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 7\left(-5\right)}}{2\times 7}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 7 for a, -3 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 7\left(-5\right)}}{2\times 7}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-28\left(-5\right)}}{2\times 7}
Multipliser -4 ganger 7.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+140}}{2\times 7}
Multipliser -28 ganger -5.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{149}}{2\times 7}
Legg sammen 9 og 140.
x=\frac{3±\sqrt{149}}{2\times 7}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±\sqrt{149}}{14}
Multipliser 2 ganger 7.
x=\frac{\sqrt{149}+3}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{149}}{14} når ± er pluss. Legg sammen 3 og \sqrt{149}.
x=\frac{3-\sqrt{149}}{14}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{149}}{14} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{149} fra 3.
x=\frac{\sqrt{149}+3}{14} x=\frac{3-\sqrt{149}}{14}
Ligningen er nå løst.
7x^{2}-3x-5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
7x^{2}-3x-5-\left(-5\right)=-\left(-5\right)
Legg til 5 på begge sider av ligningen.
7x^{2}-3x=-\left(-5\right)
Når du trekker fra -5 fra seg selv har du 0 igjen.
7x^{2}-3x=5
Trekk fra -5 fra 0.
\frac{7x^{2}-3x}{7}=\frac{5}{7}
Del begge sidene på 7.
x^{2}-\frac{3}{7}x=\frac{5}{7}
Hvis du deler på 7, gjør du om gangingen med 7.
x^{2}-\frac{3}{7}x+\left(-\frac{3}{14}\right)^{2}=\frac{5}{7}+\left(-\frac{3}{14}\right)^{2}
Del -\frac{3}{7}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{14}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{14} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{7}x+\frac{9}{196}=\frac{5}{7}+\frac{9}{196}
Kvadrer -\frac{3}{14} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{7}x+\frac{9}{196}=\frac{149}{196}
Legg sammen \frac{5}{7} og \frac{9}{196} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{14}\right)^{2}=\frac{149}{196}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{7}x+\frac{9}{196}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{14}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{149}{196}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{14}=\frac{\sqrt{149}}{14} x-\frac{3}{14}=-\frac{\sqrt{149}}{14}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{149}+3}{14} x=\frac{3-\sqrt{149}}{14}
Legg til \frac{3}{14} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}