Løs for x
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x-1-9x^{2}=0
Trekk fra 9x^{2} fra begge sider.
-9x^{2}+6x-1=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=6 ab=-9\left(-1\right)=9
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -9x^{2}+ax+bx-1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,9 3,3
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er positiv, er a og b positive. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 9.
1+9=10 3+3=6
Beregn summen for hvert par.
a=3 b=3
Løsningen er paret som gir Summer 6.
\left(-9x^{2}+3x\right)+\left(3x-1\right)
Skriv om -9x^{2}+6x-1 som \left(-9x^{2}+3x\right)+\left(3x-1\right).
-3x\left(3x-1\right)+3x-1
Faktorer ut -3x i -9x^{2}+3x.
\left(3x-1\right)\left(-3x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{3} x=\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-1=0 og -3x+1=0.
6x-1-9x^{2}=0
Trekk fra 9x^{2} fra begge sider.
-9x^{2}+6x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\left(-9\right)\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -9 for a, 6 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\left(-9\right)\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36+36\left(-1\right)}}{2\left(-9\right)}
Multipliser -4 ganger -9.
x=\frac{-6±\sqrt{36-36}}{2\left(-9\right)}
Multipliser 36 ganger -1.
x=\frac{-6±\sqrt{0}}{2\left(-9\right)}
Legg sammen 36 og -36.
x=-\frac{6}{2\left(-9\right)}
Ta kvadratroten av 0.
x=-\frac{6}{-18}
Multipliser 2 ganger -9.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-6}{-18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
6x-1-9x^{2}=0
Trekk fra 9x^{2} fra begge sider.
6x-9x^{2}=1
Legg til 1 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
-9x^{2}+6x=1
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-9x^{2}+6x}{-9}=\frac{1}{-9}
Del begge sidene på -9.
x^{2}+\frac{6}{-9}x=\frac{1}{-9}
Hvis du deler på -9, gjør du om gangingen med -9.
x^{2}-\frac{2}{3}x=\frac{1}{-9}
Forkort brøken \frac{6}{-9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=-\frac{1}{9}
Del 1 på -9.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=-\frac{1}{9}+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{-1+1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=0
Legg sammen -\frac{1}{9} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=0
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{0}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=0 x-\frac{1}{3}=0
Forenkle.
x=\frac{1}{3} x=\frac{1}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
x=\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst. Løsninger er de samme.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}