Faktoriser
3\left(y-1\right)\left(3y+5\right)
Evaluer
3\left(y-1\right)\left(3y+5\right)
Graf
Spørrelek
Polynomial
6 y + 9 y ^ { 2 } - 15
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3\left(2y+3y^{2}-5\right)
Faktoriser ut 3.
3y^{2}+2y-5
Vurder 2y+3y^{2}-5. Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=2 ab=3\left(-5\right)=-15
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 3y^{2}+ay+by-5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,15 -3,5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -15.
-1+15=14 -3+5=2
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=5
Løsningen er paret som gir Summer 2.
\left(3y^{2}-3y\right)+\left(5y-5\right)
Skriv om 3y^{2}+2y-5 som \left(3y^{2}-3y\right)+\left(5y-5\right).
3y\left(y-1\right)+5\left(y-1\right)
Faktor ut 3y i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(y-1\right)\left(3y+5\right)
Faktorer ut det felles leddet y-1 ved å bruke den distributive lov.
3\left(y-1\right)\left(3y+5\right)
Skriv om det fullførte faktoriserte uttrykket.
9y^{2}+6y-15=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
y=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 9\left(-15\right)}}{2\times 9}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 9\left(-15\right)}}{2\times 9}
Kvadrer 6.
y=\frac{-6±\sqrt{36-36\left(-15\right)}}{2\times 9}
Multipliser -4 ganger 9.
y=\frac{-6±\sqrt{36+540}}{2\times 9}
Multipliser -36 ganger -15.
y=\frac{-6±\sqrt{576}}{2\times 9}
Legg sammen 36 og 540.
y=\frac{-6±24}{2\times 9}
Ta kvadratroten av 576.
y=\frac{-6±24}{18}
Multipliser 2 ganger 9.
y=\frac{18}{18}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-6±24}{18} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 24.
y=1
Del 18 på 18.
y=-\frac{30}{18}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-6±24}{18} når ± er minus. Trekk fra 24 fra -6.
y=-\frac{5}{3}
Forkort brøken \frac{-30}{18} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
9y^{2}+6y-15=9\left(y-1\right)\left(y-\left(-\frac{5}{3}\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt 1 med x_{1} og -\frac{5}{3} med x_{2}.
9y^{2}+6y-15=9\left(y-1\right)\left(y+\frac{5}{3}\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
9y^{2}+6y-15=9\left(y-1\right)\times \frac{3y+5}{3}
Legg sammen \frac{5}{3} og y ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
9y^{2}+6y-15=3\left(y-1\right)\left(3y+5\right)
Opphev den største felles faktoren 3 i 9 og 3.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}