Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
x = \frac{5}{3} = 1\frac{2}{3} \approx 1,666666667
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}-x-15=0
Trekk fra 15 fra begge sider.
a+b=-1 ab=6\left(-15\right)=-90
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx-15. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-90 2,-45 3,-30 5,-18 6,-15 9,-10
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -90.
1-90=-89 2-45=-43 3-30=-27 5-18=-13 6-15=-9 9-10=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=9
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(6x^{2}-10x\right)+\left(9x-15\right)
Skriv om 6x^{2}-x-15 som \left(6x^{2}-10x\right)+\left(9x-15\right).
2x\left(3x-5\right)+3\left(3x-5\right)
Faktor ut 2x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(3x-5\right)\left(2x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{5}{3} x=-\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-5=0 og 2x+3=0.
6x^{2}-x=15
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
6x^{2}-x-15=15-15
Trekk fra 15 fra begge sider av ligningen.
6x^{2}-x-15=0
Når du trekker fra 15 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 6\left(-15\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -1 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-24\left(-15\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+360}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -15.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{361}}{2\times 6}
Legg sammen 1 og 360.
x=\frac{-\left(-1\right)±19}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 361.
x=\frac{1±19}{2\times 6}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±19}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{20}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±19}{12} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 19.
x=\frac{5}{3}
Forkort brøken \frac{20}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±19}{12} når ± er minus. Trekk fra 19 fra 1.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-18}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{5}{3} x=-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-x=15
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{6x^{2}-x}{6}=\frac{15}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}-\frac{1}{6}x=\frac{15}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{1}{6}x=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{15}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{1}{6}x+\left(-\frac{1}{12}\right)^{2}=\frac{5}{2}+\left(-\frac{1}{12}\right)^{2}
Del -\frac{1}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}=\frac{5}{2}+\frac{1}{144}
Kvadrer -\frac{1}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}=\frac{361}{144}
Legg sammen \frac{5}{2} og \frac{1}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{12}\right)^{2}=\frac{361}{144}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{361}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{12}=\frac{19}{12} x-\frac{1}{12}=-\frac{19}{12}
Forenkle.
x=\frac{5}{3} x=-\frac{3}{2}
Legg til \frac{1}{12} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}