Løs for x
x=-\frac{2}{3}\approx -0,666666667
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-x-2=0
Del begge sidene på 2.
a+b=-1 ab=3\left(-2\right)=-6
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-2. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-6 2,-3
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -6.
1-6=-5 2-3=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(3x^{2}-3x\right)+\left(2x-2\right)
Skriv om 3x^{2}-x-2 som \left(3x^{2}-3x\right)+\left(2x-2\right).
3x\left(x-1\right)+2\left(x-1\right)
Faktor ut 3x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(x-1\right)\left(3x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{2}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-1=0 og 3x+2=0.
6x^{2}-2x-4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 6\left(-4\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -2 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 6\left(-4\right)}}{2\times 6}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-24\left(-4\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+96}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -4.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{100}}{2\times 6}
Legg sammen 4 og 96.
x=\frac{-\left(-2\right)±10}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 100.
x=\frac{2±10}{2\times 6}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±10}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{12}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±10}{12} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 10.
x=1
Del 12 på 12.
x=-\frac{8}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±10}{12} når ± er minus. Trekk fra 10 fra 2.
x=-\frac{2}{3}
Forkort brøken \frac{-8}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=1 x=-\frac{2}{3}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-2x-4=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}-2x-4-\left(-4\right)=-\left(-4\right)
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
6x^{2}-2x=-\left(-4\right)
Når du trekker fra -4 fra seg selv har du 0 igjen.
6x^{2}-2x=4
Trekk fra -4 fra 0.
\frac{6x^{2}-2x}{6}=\frac{4}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\left(-\frac{2}{6}\right)x=\frac{4}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{1}{3}x=\frac{4}{6}
Forkort brøken \frac{-2}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{3}x=\frac{2}{3}
Forkort brøken \frac{4}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{2}{3}+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}
Del -\frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{2}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer -\frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{25}{36}
Legg sammen \frac{2}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{25}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{6}=\frac{5}{6} x-\frac{1}{6}=-\frac{5}{6}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{2}{3}
Legg til \frac{1}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}