Løs for x (complex solution)
x=\frac{5+\sqrt{7}i}{4}\approx 1,25+0,661437828i
x=\frac{-\sqrt{7}i+5}{4}\approx 1,25-0,661437828i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}-15x+12=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{\left(-15\right)^{2}-4\times 6\times 12}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -15 for b og 12 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-4\times 6\times 12}}{2\times 6}
Kvadrer -15.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-24\times 12}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{225-288}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger 12.
x=\frac{-\left(-15\right)±\sqrt{-63}}{2\times 6}
Legg sammen 225 og -288.
x=\frac{-\left(-15\right)±3\sqrt{7}i}{2\times 6}
Ta kvadratroten av -63.
x=\frac{15±3\sqrt{7}i}{2\times 6}
Det motsatte av -15 er 15.
x=\frac{15±3\sqrt{7}i}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{15+3\sqrt{7}i}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{15±3\sqrt{7}i}{12} når ± er pluss. Legg sammen 15 og 3i\sqrt{7}.
x=\frac{5+\sqrt{7}i}{4}
Del 15+3i\sqrt{7} på 12.
x=\frac{-3\sqrt{7}i+15}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{15±3\sqrt{7}i}{12} når ± er minus. Trekk fra 3i\sqrt{7} fra 15.
x=\frac{-\sqrt{7}i+5}{4}
Del 15-3i\sqrt{7} på 12.
x=\frac{5+\sqrt{7}i}{4} x=\frac{-\sqrt{7}i+5}{4}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-15x+12=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}-15x+12-12=-12
Trekk fra 12 fra begge sider av ligningen.
6x^{2}-15x=-12
Når du trekker fra 12 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{6x^{2}-15x}{6}=-\frac{12}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\left(-\frac{15}{6}\right)x=-\frac{12}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{5}{2}x=-\frac{12}{6}
Forkort brøken \frac{-15}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{5}{2}x=-2
Del -12 på 6.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\left(-\frac{5}{4}\right)^{2}=-2+\left(-\frac{5}{4}\right)^{2}
Del -\frac{5}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{5}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{5}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=-2+\frac{25}{16}
Kvadrer -\frac{5}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}=-\frac{7}{16}
Legg sammen -2 og \frac{25}{16}.
\left(x-\frac{5}{4}\right)^{2}=-\frac{7}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{5}{2}x+\frac{25}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{5}{4}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{7}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{5}{4}=\frac{\sqrt{7}i}{4} x-\frac{5}{4}=-\frac{\sqrt{7}i}{4}
Forenkle.
x=\frac{5+\sqrt{7}i}{4} x=\frac{-\sqrt{7}i+5}{4}
Legg til \frac{5}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}