Løs for x
x=-\frac{1}{2}=-0,5
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}-1=-x
Trekk fra 1 fra begge sider.
6x^{2}-1+x=0
Legg til x på begge sider.
6x^{2}+x-1=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=1 ab=6\left(-1\right)=-6
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx-1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,6 -2,3
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -6.
-1+6=5 -2+3=1
Beregn summen for hvert par.
a=-2 b=3
Løsningen er paret som gir Summer 1.
\left(6x^{2}-2x\right)+\left(3x-1\right)
Skriv om 6x^{2}+x-1 som \left(6x^{2}-2x\right)+\left(3x-1\right).
2x\left(3x-1\right)+3x-1
Faktorer ut 2x i 6x^{2}-2x.
\left(3x-1\right)\left(2x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-1=0 og 2x+1=0.
6x^{2}-1=-x
Trekk fra 1 fra begge sider.
6x^{2}-1+x=0
Legg til x på begge sider.
6x^{2}+x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 6\left(-1\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 1 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 6\left(-1\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1-24\left(-1\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-1±\sqrt{1+24}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -1.
x=\frac{-1±\sqrt{25}}{2\times 6}
Legg sammen 1 og 24.
x=\frac{-1±5}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 25.
x=\frac{-1±5}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{4}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±5}{12} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 5.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{4}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{6}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±5}{12} når ± er minus. Trekk fra 5 fra -1.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-6}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}+x=1
Legg til x på begge sider.
\frac{6x^{2}+x}{6}=\frac{1}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\frac{1}{6}x=\frac{1}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}+\frac{1}{6}x+\left(\frac{1}{12}\right)^{2}=\frac{1}{6}+\left(\frac{1}{12}\right)^{2}
Del \frac{1}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}=\frac{1}{6}+\frac{1}{144}
Kvadrer \frac{1}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}=\frac{25}{144}
Legg sammen \frac{1}{6} og \frac{1}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{12}\right)^{2}=\frac{25}{144}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{6}x+\frac{1}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{12}=\frac{5}{12} x+\frac{1}{12}=-\frac{5}{12}
Forenkle.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{12} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}