Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
x=\frac{2}{3}\approx 0,666666667
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}+5x-6=0
Trekk fra 6 fra begge sider.
a+b=5 ab=6\left(-6\right)=-36
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx-6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,36 -2,18 -3,12 -4,9 -6,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -36.
-1+36=35 -2+18=16 -3+12=9 -4+9=5 -6+6=0
Beregn summen for hvert par.
a=-4 b=9
Løsningen er paret som gir Summer 5.
\left(6x^{2}-4x\right)+\left(9x-6\right)
Skriv om 6x^{2}+5x-6 som \left(6x^{2}-4x\right)+\left(9x-6\right).
2x\left(3x-2\right)+3\left(3x-2\right)
Faktor ut 2x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(3x-2\right)\left(2x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-2 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{2}{3} x=-\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-2=0 og 2x+3=0.
6x^{2}+5x=6
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
6x^{2}+5x-6=6-6
Trekk fra 6 fra begge sider av ligningen.
6x^{2}+5x-6=0
Når du trekker fra 6 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-5±\sqrt{5^{2}-4\times 6\left(-6\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 5 for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-5±\sqrt{25-4\times 6\left(-6\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 5.
x=\frac{-5±\sqrt{25-24\left(-6\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-5±\sqrt{25+144}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -6.
x=\frac{-5±\sqrt{169}}{2\times 6}
Legg sammen 25 og 144.
x=\frac{-5±13}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 169.
x=\frac{-5±13}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{8}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±13}{12} når ± er pluss. Legg sammen -5 og 13.
x=\frac{2}{3}
Forkort brøken \frac{8}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±13}{12} når ± er minus. Trekk fra 13 fra -5.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-18}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{2}{3} x=-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}+5x=6
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{6x^{2}+5x}{6}=\frac{6}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\frac{5}{6}x=\frac{6}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}+\frac{5}{6}x=1
Del 6 på 6.
x^{2}+\frac{5}{6}x+\left(\frac{5}{12}\right)^{2}=1+\left(\frac{5}{12}\right)^{2}
Del \frac{5}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}=1+\frac{25}{144}
Kvadrer \frac{5}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}=\frac{169}{144}
Legg sammen 1 og \frac{25}{144}.
\left(x+\frac{5}{12}\right)^{2}=\frac{169}{144}
Faktoriser x^{2}+\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{12}=\frac{13}{12} x+\frac{5}{12}=-\frac{13}{12}
Forenkle.
x=\frac{2}{3} x=-\frac{3}{2}
Trekk fra \frac{5}{12} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}