Løs for x
x=\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}\approx 0,827373341
x=-\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}\approx -3,827373341
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6x^{2}+18x-19=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-18±\sqrt{18^{2}-4\times 6\left(-19\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 18 for b og -19 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-18±\sqrt{324-4\times 6\left(-19\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 18.
x=\frac{-18±\sqrt{324-24\left(-19\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-18±\sqrt{324+456}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -19.
x=\frac{-18±\sqrt{780}}{2\times 6}
Legg sammen 324 og 456.
x=\frac{-18±2\sqrt{195}}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 780.
x=\frac{-18±2\sqrt{195}}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{2\sqrt{195}-18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-18±2\sqrt{195}}{12} når ± er pluss. Legg sammen -18 og 2\sqrt{195}.
x=\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}
Del -18+2\sqrt{195} på 12.
x=\frac{-2\sqrt{195}-18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-18±2\sqrt{195}}{12} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{195} fra -18.
x=-\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}
Del -18-2\sqrt{195} på 12.
x=\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}+18x-19=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}+18x-19-\left(-19\right)=-\left(-19\right)
Legg til 19 på begge sider av ligningen.
6x^{2}+18x=-\left(-19\right)
Når du trekker fra -19 fra seg selv har du 0 igjen.
6x^{2}+18x=19
Trekk fra -19 fra 0.
\frac{6x^{2}+18x}{6}=\frac{19}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\frac{18}{6}x=\frac{19}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}+3x=\frac{19}{6}
Del 18 på 6.
x^{2}+3x+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{19}{6}+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}
Del 3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{19}{6}+\frac{9}{4}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{65}{12}
Legg sammen \frac{19}{6} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{65}{12}
Faktoriser x^{2}+3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{65}{12}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{195}}{6} x+\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{195}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{195}}{6}-\frac{3}{2}
Trekk fra \frac{3}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}