Løs for p
p=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
p = \frac{5}{2} = 2\frac{1}{2} = 2,5
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6p^{2}-5-13p=0
Trekk fra 13p fra begge sider.
6p^{2}-13p-5=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-13 ab=6\left(-5\right)=-30
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6p^{2}+ap+bp-5. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-30 2,-15 3,-10 5,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -30.
1-30=-29 2-15=-13 3-10=-7 5-6=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-15 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -13.
\left(6p^{2}-15p\right)+\left(2p-5\right)
Skriv om 6p^{2}-13p-5 som \left(6p^{2}-15p\right)+\left(2p-5\right).
3p\left(2p-5\right)+2p-5
Faktorer ut 3p i 6p^{2}-15p.
\left(2p-5\right)\left(3p+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2p-5 ved å bruke den distributive lov.
p=\frac{5}{2} p=-\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2p-5=0 og 3p+1=0.
6p^{2}-5-13p=0
Trekk fra 13p fra begge sider.
6p^{2}-13p-5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
p=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{\left(-13\right)^{2}-4\times 6\left(-5\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -13 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
p=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169-4\times 6\left(-5\right)}}{2\times 6}
Kvadrer -13.
p=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169-24\left(-5\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
p=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169+120}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -5.
p=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{289}}{2\times 6}
Legg sammen 169 og 120.
p=\frac{-\left(-13\right)±17}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 289.
p=\frac{13±17}{2\times 6}
Det motsatte av -13 er 13.
p=\frac{13±17}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
p=\frac{30}{12}
Nå kan du løse formelen p=\frac{13±17}{12} når ± er pluss. Legg sammen 13 og 17.
p=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{30}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
p=-\frac{4}{12}
Nå kan du løse formelen p=\frac{13±17}{12} når ± er minus. Trekk fra 17 fra 13.
p=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-4}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
p=\frac{5}{2} p=-\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst.
6p^{2}-5-13p=0
Trekk fra 13p fra begge sider.
6p^{2}-13p=5
Legg til 5 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{6p^{2}-13p}{6}=\frac{5}{6}
Del begge sidene på 6.
p^{2}-\frac{13}{6}p=\frac{5}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
p^{2}-\frac{13}{6}p+\left(-\frac{13}{12}\right)^{2}=\frac{5}{6}+\left(-\frac{13}{12}\right)^{2}
Del -\frac{13}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{13}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{13}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
p^{2}-\frac{13}{6}p+\frac{169}{144}=\frac{5}{6}+\frac{169}{144}
Kvadrer -\frac{13}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
p^{2}-\frac{13}{6}p+\frac{169}{144}=\frac{289}{144}
Legg sammen \frac{5}{6} og \frac{169}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(p-\frac{13}{12}\right)^{2}=\frac{289}{144}
Faktoriser p^{2}-\frac{13}{6}p+\frac{169}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(p-\frac{13}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{289}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
p-\frac{13}{12}=\frac{17}{12} p-\frac{13}{12}=-\frac{17}{12}
Forenkle.
p=\frac{5}{2} p=-\frac{1}{3}
Legg til \frac{13}{12} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}