Løs for p
p=\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}\approx -0,271286446
p=-\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}\approx -1,228713554
Aksje
Kopiert til utklippstavle
6p^{2}+9p+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
p=\frac{-9±\sqrt{9^{2}-4\times 6\times 2}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 9 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
p=\frac{-9±\sqrt{81-4\times 6\times 2}}{2\times 6}
Kvadrer 9.
p=\frac{-9±\sqrt{81-24\times 2}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
p=\frac{-9±\sqrt{81-48}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger 2.
p=\frac{-9±\sqrt{33}}{2\times 6}
Legg sammen 81 og -48.
p=\frac{-9±\sqrt{33}}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
p=\frac{\sqrt{33}-9}{12}
Nå kan du løse formelen p=\frac{-9±\sqrt{33}}{12} når ± er pluss. Legg sammen -9 og \sqrt{33}.
p=\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}
Del -9+\sqrt{33} på 12.
p=\frac{-\sqrt{33}-9}{12}
Nå kan du løse formelen p=\frac{-9±\sqrt{33}}{12} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{33} fra -9.
p=-\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}
Del -9-\sqrt{33} på 12.
p=\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4} p=-\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}
Ligningen er nå løst.
6p^{2}+9p+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6p^{2}+9p+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
6p^{2}+9p=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{6p^{2}+9p}{6}=-\frac{2}{6}
Del begge sidene på 6.
p^{2}+\frac{9}{6}p=-\frac{2}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
p^{2}+\frac{3}{2}p=-\frac{2}{6}
Forkort brøken \frac{9}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
p^{2}+\frac{3}{2}p=-\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{-2}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
p^{2}+\frac{3}{2}p+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{1}{3}+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}
Del \frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
p^{2}+\frac{3}{2}p+\frac{9}{16}=-\frac{1}{3}+\frac{9}{16}
Kvadrer \frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
p^{2}+\frac{3}{2}p+\frac{9}{16}=\frac{11}{48}
Legg sammen -\frac{1}{3} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(p+\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{11}{48}
Faktoriser p^{2}+\frac{3}{2}p+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(p+\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{11}{48}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
p+\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{33}}{12} p+\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{33}}{12}
Forenkle.
p=\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4} p=-\frac{\sqrt{33}}{12}-\frac{3}{4}
Trekk fra \frac{3}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}