Løs for x
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
x=\frac{1}{2}=0,5
Graf
Spørrelek
Polynomial
6 { x }^{ 2 } -5x+1=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-5 ab=6\times 1=6
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx+1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-6 -2,-3
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 6.
-1-6=-7 -2-3=-5
Beregn summen for hvert par.
a=-3 b=-2
Løsningen er paret som gir Summer -5.
\left(6x^{2}-3x\right)+\left(-2x+1\right)
Skriv om 6x^{2}-5x+1 som \left(6x^{2}-3x\right)+\left(-2x+1\right).
3x\left(2x-1\right)-\left(2x-1\right)
Faktor ut 3x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(2x-1\right)\left(3x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{2} x=\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-1=0 og 3x-1=0.
6x^{2}-5x+1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{\left(-5\right)^{2}-4\times 6}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -5 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-4\times 6}}{2\times 6}
Kvadrer -5.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{25-24}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-5\right)±\sqrt{1}}{2\times 6}
Legg sammen 25 og -24.
x=\frac{-\left(-5\right)±1}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 1.
x=\frac{5±1}{2\times 6}
Det motsatte av -5 er 5.
x=\frac{5±1}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{6}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±1}{12} når ± er pluss. Legg sammen 5 og 1.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{6}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{4}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{5±1}{12} når ± er minus. Trekk fra 1 fra 5.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{4}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{1}{2} x=\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-5x+1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}-5x+1-1=-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
6x^{2}-5x=-1
Når du trekker fra 1 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{6x^{2}-5x}{6}=-\frac{1}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}-\frac{5}{6}x=-\frac{1}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{5}{6}x+\left(-\frac{5}{12}\right)^{2}=-\frac{1}{6}+\left(-\frac{5}{12}\right)^{2}
Del -\frac{5}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{5}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{5}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}=-\frac{1}{6}+\frac{25}{144}
Kvadrer -\frac{5}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}=\frac{1}{144}
Legg sammen -\frac{1}{6} og \frac{25}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{5}{12}\right)^{2}=\frac{1}{144}
Faktoriser x^{2}-\frac{5}{6}x+\frac{25}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{5}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{5}{12}=\frac{1}{12} x-\frac{5}{12}=-\frac{1}{12}
Forenkle.
x=\frac{1}{2} x=\frac{1}{3}
Legg til \frac{5}{12} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}